Store deler av energibransjen har aktivt forpliktet seg til å prioritere miljø og bærekraft, og som en konsekvens vil bruk av ESG-metodikk (Environmental, Social, and Governance) og verktøy øke betraktelig i året som kommer. Det er ikke bare et krav fra styrer, man ser også at flere og flere selskaper har ønske om og behov for å vise det frem i sosiale medier. Hensikten er at omverdenen nå forventer dette. Skal selskaper være relevante, må de vise frem sine ESG-initiativ.
I flere europeiske land ser man allerede eksempler på at manglende levering på ESG-standarder direkte kan påvirke bedriftens kredittvurdering, som igjen kan hindre tilgang til kapital og finansiering.
Det er typisk de store organisasjonene som har ledet an i ESG-spørsmål, mens SMB-markedet frem til nå har ligget noe bak – antagelig grunnet manglende ressurser og tilgang til teknologi. Dette vil endre seg i 2023, fordi disse bedriftene har satt seg hårete bærekraftsmål for å oppnå nullutslipp innen 2050.
Energisektoren leder an
.jpg)
Skal vi tro en undersøkelse fra Harvard Law School, er dette skiftet allerede i gang, og den viser også at det er energisektoren som går i front med detaljerte ESG-rapporter innen klimaendringer, bruk av fornybar energi samt mål og beregninger for klimagassutslipp. Denne trenden forventes å fortsette på tvers av markeder. Grønn energi er motiverende å rapportere på, alle vil være i dette området – og det er i vekst. Brun energi må rapportere for å forbli relevante.
Mange bedrifter er allerede godt i gang med å modernisere sin teknologiske infrastruktur, men det krever tid og investeringer. Skal alle komme i mål, må det flere subsidierte investeringer til. EUs samhørighetsfond, for eksempel, støtter energirelaterte prosjekter som gagner miljøet. I tillegg til midler er det avgjørende med et sterkt lederskap, slik at ESG-prosjektene blir prioritert og utført, og aller helst at man har et dedikert team som administrerer dem over tid. Slik at man enklere kan spore fremdriften og sikre at målene oppnås.
2023 presenterer en mulighet for større organisasjoner til å støtte mellomstore selskaper ved å dele bærekraftstrategier og databasert innsikt. Ved å jobbe sammen vil industrien akselerere for å oppnå null karbonutslipp innen 2050.
Flere vil kjøpe skytjenester
Flere og flere bedrifter kjøper tjenester fra eksterne skyleverandører for å støtte bedriftens IT- funksjoner i stedet for å administrere disse aktivitetene internt. Det gjør at bedriften selv kan fokusere på målet for bruk av programvaren, ikke driften – som et resultat vil man styrke det bedriften selv er god på.
Det er spesielt to grunner til dette skiftet: sikkerhet og global mangel på ferdigheter.
Cybersikkerhetshendelser har økt dramatisk de siste årene. Å overvåke IT-systemene internt er nesten blitt umulig, med stadig mer sofistikerte angrep. Med mange organisasjoner som mangler ressurser og budsjetter til å ivareta IT-sikkerheten, er det både fornuftig og nødvendig å outsource denne funksjonen til en leverandør.
Den globale mangelen på IT-kompetanse gjør det spesielt vanskelig å finne og ansette faglærte IT-folk. Konkurransen er ekstrem, og digitaliseringen har aldri gått fortere. Ved å velge en ekstern skyleverandør får bedriften tilgang til moderne teknologi og sikkerhet, støttet av spesialister man ikke trenger å ansette og lære opp.
ChatGPT – et gjennombrudd for AI
2023 har startet med et brak når det kommer til kunstig intelligens, OpenAIs ChatGPT-verktøy har tatt verden med storm. I 2023 vil minst 75 prosent av organisasjoner satse tungt på kunstig intelligens (AI) og maskinlæring (ML) for å holde tritt med digital forretningstransformasjon. Det er en utvikling som kommer naturlig fordi vi som brukere ønsker å behandle store mengder data raskt. Dette krever teknologi som AI. Vi vil ikke lenger lage pivot selv, vi ønsker heller et forslag som vi kan jobbe videre med.
Etter hvert som infrastrukturen utvikler seg og ny teknologi kommer, øker datagenereringen i voldsom hastighet.
I energibransjen skapes og forbrukes data av en rekke teknologier. Sammen med standardapplikasjoner som kapitalforvaltning, planlegging, forsendelser og andre løsninger, legger nye muligheter som Geographical Information Systems (GIS), IoT (Internet of Things), Light Detection and Ranging (lidar) til datalagre med stadig økende hastighet.
Etter hvert som databelastningen øker, øker også vår avhengighet av kunstig intelligens og maskinlæring, spesielt for å hente ut best mulig verdi fra data. Hvilket muliggjør nøyaktig innsikt, prediktiv analyse og automatisering av arbeidsflyt, samtidig som det bidrar til å informere om kritiske forretningsbeslutninger.
For å støtte denne modellen vil bransjen kreve at nye løsninger inkluderer innebygde AI og ML-funksjoner, dette vil være avgjørende om bransjen skal lykkes. Vinnerne blir de som klarer å tolke resultatet og fortsatt legge egen tolkning på toppen av resultatene – det er da det blir unikt.
Avslo Nasa for å jobbe med gruver – nå sliter selskapet
