Når byggingen av Regjeringskvartalet går i gang neste år, stilles det helt andre sikkerhetskrav til bygget enn hva som tidligere har vært vanlig for denne typen bygg. Å sette opp en bygning som er som en bunker, eller festning, hadde vært en enkel sak. Regjeringskvartalet derimot, skal fremstå som åpent og trivelig, med lyse, fine kontorer og flott arkitektur både inni og utenpå, og alt dette uten at det lempes på sikkerhetskravene.
Et lands regjeringskvartal vil alltid være et nasjonalt symbolobjekt. Slik status har både positive og negative sider ved seg. Uønsket oppmerksomhet, i ytterste konsekvens, er hva Regjeringskvartalet i Oslo opplevde 22. juli 2011. For å sikre det nye Regjeringskvartalet på best mulig måte, er kompetansen hos nasjonale sikkerhetsmyndigheter og sentrale fagmiljøer helt avgjørende.
Nå skal det bli stopp for disse skredene på E16
En sikkerhetstroika
SINTEF og Modum Glassindustri as er blant fagmiljøene som har deltatt i utviklingen. De har samarbeidet med Rapp Bomek som produserer sikkerhetsmoduler for bygg, om å produsere vinduer som oppfyller kravene som er satt for vinduer i Regjeringskvartalet.
– Andre leverandører tilbyr gjerne vinduer med ulike funksjoner: ett vindu som er utviklet for å tåle eksplosjon, et pleksiglassvindu som er innbrudds-sikkert og tåler hærverk, og ett vindu som tåler prosjektiler. Vi har klart å lage et vindu der både karm, ramme og glass tilfredsstiller alle tre kravene, sier Knut Erling Moen, seniorforsker i SINTEF Manufacturing.
Forskernes metode var å lage modeller og simulerer belastningen fra eksplosjoner, skudd og hærverk. Når de oppdaget svake punkter måtte de tilbake til tegnebrettet for å forsterke de svake punktene. Etter grundige utregninger og analyser kom de fram til et design som gjennom simulering klarer å motstå belastninger. Deretter laget forskerne prototyper som ble testet.
Tåler bilbomber og NATO-ammunisjon
– Vi kan kjøre så mange simuleringer vi bare orker, men til syvende og sist er det de praktiske testene som virkelig avgjør om vinduet holder eller ikke, poengterer Moen.
Vinduet ble montert i en testrigg og skutt på med gevær. To ulike kaliber og ammunisjon, både mauserammunisjon og standard NATO-ammunisjon ble brukt. Det skal tåle opptil 24 skudd, uten at det kommer splinter. I tillegg ble vinduet testet med eksplosiver i en gammel tunnel som Forsvarsbygg/Nammo har sprengt ut oppe på Raufoss, nettopp for å kunne utføre kontrollerte eksplosjoner. Eksplosivene ble montert på ulike steder i tunnelen, før åpningen ble forseglet med en bomberomsdør. Deretter ble eksplosivene utløst. Det sendte sjokkbølger inn mot vinduet. Men selv denne voldsomme testen var ikke nok til at vinduet ga etter. Det betyr at vinduene tåler bilbomber og liknende.
Henning Austad leder Modum Glassindustri as, som er landets fremste produsent av glass til sikkerhet og sikring. Han forklarer at det å lage et glass som tåler både eksplosjon, prosjektiler og hærverk, kan være enkelt og det kan være vanskelig.
– Å stå imot lett ammunisjon og lav eksplosjonskraft er enkelt, men i dette tilfellet var kravene til tåleevnen svært høy og da ble oppgaven veldig kompleks, sier Austad, og tilføyer: – Det som gjør det vanskelig er todelt, det handler om å forstå hva vi skal lage og bruke erfaringene våre til å lykkes med å lage det vi er ute etter. Den andre delen som gjør det komplisert, er å få maskinene våre til å lage det produktet som vi har forsket oss fram til. I dette tilfellet måtte vi tilpasse maskinparken for å få det til.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Geomagnetisk indusert strøm kan slå ut hele samfunnet: Nå vil forskere ved UiB utvikle bedre varsling
Måtte skape et helt nytt produkt
I og med at det allerede fantes glass som tålte de enkelte belastningene, skulle man kanskje tro at det var mulig å ta disse glassene og setter dem utenpå hverandre. Men slik er det ikke i praksis.
– Vi er glassmennesker og forstår hvordan glass virker, så vi skjønte med en gang at det ikke var en løsning å lime ulike sikkerhetsglass sammen.
Det endrer nemlig de enkelte glassenes egenskaper. Vår oppgave var da å få bakt alle de ønskede egenskapene inn i ett eneste glass, og det er dette som er nytt, poengterer Austad.
Mange av detaljene rundt det ferdige glasset er hemmeligstemplet. Blant annet hvor tykt glasset er. Det forskerne kan røpe er at det er snakk om et kalksodasilikat floatglass som er laminert. Glasset er dessuten designet på en slik måte at det også tilfredsstiller krav som er naturlig når det skal brukes i et bygg, slik som støyreduksjon, U-verdi og lignende.
– Norskprodusert kan være å foretrekke
I det nye Regjeringskvartalet vil både bygningskropp og fasade være klassifisert med et høyt sikkerhetsnivå. En helt ny sikkerhetslov trådte i kraft 1.1.2019, og den definerer såkalte skjermingsverdige objekter. Det betyr bygg hvor essensielle samfunnsoppgaver blir gjort. Eksempler er anlegg som Telenor, politistasjoner, brannstasjoner, kraftverk, sykehus og administrasjonsbygg, stat-, kommune- og fylkesbygg. I flere av disse vil det være aktuelt med sikkerhetshetsruter eller dører ala det som SINTEF og Modum glass har vært med på å finne opp.
– I en del byggprosjekter er det et poeng at deler, slik som sikkerhetvinduer, er norskprodusert. Det gir utbygger fullt innsyn i hele prosessen med produksjon og testing, sier Knut Erling Moen.
– Utbygger kunne kjøpt liknende vinduer som hyllevare ute i Europa, men fant ut at det ikke var så enkelt, tilføyer Henning Austad.
Forskerne brukte bare fire måneder på å finne opp noe som ikke fantes fra før i Norge.
– Vi er fornøyde både fordi vi har laget et vindu som tilfredsstiller de strenge kravene, samtidig som vi har utviklet vår egen kompetanse. Vinduet er nå levert til Rapp Bomek, som er leverandør til Regjeringskvartalet. Forhåpentligvis vil det nye Regjeringskvartalet slippe prøvelser som bomber og prosjektiler. Men det er uansett bra å vite at våre vinduer vil holde stand, sier Henning Austad og Knut Erling Moen.
Angrep på russisk ammunisjonslager: Ga utslag på jordskjelvmålinger
