Dieselbil mot elbil: Er det billigere å fylle diesel enn å lade? Vi tester

Vinteren har vært preget av en høyspent debatt om prisen for elektriske ladninger. Parallelt med at strømprisen fullades spør folk seg om det er dyrere å lade elbilen enn å fylle diesel eller bensin på forbrenningsmotordoningen. 

Vel, vi kan jo bare teste, tenkte vi. Vi brukte en elbil og en dieselbil i hverdagen over perioder og noterte ned kjøreavstand, faktisk forbruk og kostnad.

Dette er ingen vitenskapelig test, og gir ingen fasit ut over hva som var tilfellet for oss. Likevel er resultatet tydelig.

Vi har også laget en kalkulator hvor du kan regne ut prisforskjellen mellom elbil og bil med forbrenningsmotor ved å skrive inn egne verdier. Dermed kan du regne ut din fasit basert på egne forutsetninger. 

Vi tar kun for oss hva man betaler for drivstoffet/el-energien. Bompenger, avskrivning og andre avgifter gjør at totalregnskapet for bilholdet naturligvis blir annerledes.

Bilene

Vi brukte vår egen Tesla Model Y til testingen. Vi kjørte den i det daglige i åtte dager, før vi fikk låne en Volvo V90 Cross Country B5 AWD (V90 CC) av Volvo Norge. Av praktiske årsaker fikk vi bare kjørt den i seks dager, men ettersom kjøremønsteret på begge bilene var svært likt, blir snittdataene ganske sammenliknbare. 

Selv om bilene vi har brukt er ulike, har de også flere likhetstrekk. Begge er familiebiler som kan fungere på både kortere og lengre turer (se faktaboks om bilene).  

Model Y ble valgt på grunn av tilgjengelighet, men også på grunn av at det er en av de aller mest solgte bilene det siste halvåret. Med åpningen av Teslas Berlin-fabrikk om få uker forventer vi at Model Y vil prege toppen av registreringsstatistikken i 2022. 

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Se hvordan ny teknologi sikrer en av Norges eldste jernbanebroer

Vi ønsket å sammenlikne med en noenlunde lik, ny dieselbil, og da er det ikke like mye å velge i. Volvo V90 ble også valgt på grunn av tilgjengelighet, at den er sammenliknbar og ikke minst fordi den har mulighet til planlagt forvarming av kupeen – en funksjon vi brukte på begge bilene. 

Vi har regnet med all elektrisiteten som gikk gjennom ladeboksen, altså både det som gikk til forvarming, kjøring, ladetap og klimaanlegg. Dermed blir snittforbruket for elbilen markant høyere enn hva vi ser på bilens tripteller.

78 prosent dyrere

Her er resultatet vi fikk:

Dieselbilen ble altså nesten 80 prosent dyrere enn elbilen. Sagt på en annen måte: Elbilen ble snaut 44 prosent billigere enn dieselbilen.

Resultatet hviler naturligvis totalt på dataene fra vårt case, og endrer seg når vi endrer variablene. I det følgende kurvediagrammet endres én og én variabel for å finne hvor krysspunktene går. Du kan se krysspunktet for de ulike variablene ved å bytte fane i diagrammet: 

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Slik kan vannrenseanlegg og akvakultur unngå energisløsing

Ut ifra grafen kan vi lese følgende: 

• Den gjennomsnittlige kWh-prisen måtte passert 3,90 kroner (inkludert påslag, avgifter og nettleie) dersom det skulle blitt dyrere å lade elbilen enn å fylle dieselbilen, gitt vårt case.
• Alternativt kunne dieselprisen holdt seg under 10,29 kroner per liter. Da ville det vært billigere å fylle diesel.
• Dieselfylling hadde også vært å foretrekke for lommeboka dersom elbilforbruket hadde passert 101,5 kWh/100 km, eller at Volvo V90 hadde hatt et snittforbruk på 6,7 liter/100 km eller mindre (kombinert WLTP-forbruk på V90 er 7,5 liter/100 km).

Les også

Mener NVE er Norges største hinder for å nå klimamål

Fyll inn selv i vår kalkulator

Hvert enkelt av disse scenarioene er kanskje ikke helt realistiske, men ved å justere hver enkelt variabel noe kan vi få et mer plausibelt scenario. For eksempel blir elbillading 3,13 prosent dyrere enn dieselfylling med disse forutsetningene:

• Dieselforbruk: 10 liter/100 km («en liter på mila»)
• Dieselpris: 16 kroner/literen
• Elbilforbruk: 50 kWh/100 km
• Strømpris (inkludert avgifter, påslag og nettleie): 3,30 kroner/kWh

21. desember 2021 – den dyreste strømprisdagen i 2021, var snittprisen 3,95 kr/kWh uten avgifter, påslag og nettleie, ifølge Nord Pool. Med en slik snitt kWh-pris i vårt case hadde det blitt rundt 40 prosent dyrere å kjøre elbil (inkludert avgifter, påslag og nettleie). Da DN laget en liknende sak i fjor, brukte de en snitt kWh-pris inkludert avgifter påslag og nettleie på 3,75 kroner. Da hadde det kun vært 3,8 prosent dyrere å fylle drivstoff enn ved å lade i vårt case. 

Reagerer du på tallene i caset vårt? Vi skal snart fortelle mer om bruksmønsteret og forutsetninger, men her er en kostnadskalkulator hvor du selv kan legge inn data og få din egen fasit (husk å ta med avgifter, påslag og nettleie når du skriver inn kWh-prisen):

Mange korte turer

Et slikt regnestykke avhenger naturligvis av kjøremønsteret. Vi brukte bilene i dagliglivet slik vi gjør til vanlig. Kjøremønsteret innebærer mange svært korte turer på mellom en og en halv og fem kilometer. I tillegg hadde begge bilene to litt lengre turer hver på mellom to og tre mil. Andre vil ha lengre avstander til jobb, barnehage og skole, noe som vil påvirke kjørelengden og dataene.

Hadde vi kjørt lengre turer, hadde forbruket på begge bilene blitt markant lavere. Elbilen har sannsynligvis størst potensial for å senke forbruket ettersom det er godt over tre ganger så høyt som det oppgitte WLTP-forbruket ved blandet kjøring. Dieselbilens forbruk ligger 61 prosent over det oppgitte WLTP-forbruket.  

Dataene er sammenliknbare i den grad at samme fører kjører begge bilene med samme bruksmønster. Samtidig kjørte vi bilene i to perioder etter hverandre, så vær, temperatur, føreforhold, tid på dagen og nøyaktig kjørerute påvirker tallene.

Du ser oversikten over de daglige kjørelengdene nederst i saken. 

Les også

Professor om Volvo: – Risikerer å bli et uheldig offer i den geopolitiske utviklingen

Hva skjer med forbruket?

Vi ble selv overrasket over forbruket, særlig på elbilen. 

Det er flere grunner til det høye forbruket, men svært korte kjøreturer med utetemperaturer rundt null grader gir i utgangspunktet høyt forbruk. 

Her er en graf for temperaturutviklingen gjennom testdagene:  

Det var noe lavere utetemperaturer da vi kjørte elbilen, mens temperaturen varierte mest en del av dagene vi kjørte dieselbilen. 

Begge bilene har mulighet til å forvarme kupeen, noe vi benyttet oss av i tre til fem minutter før både kortere og lengre turer. Det øker forbruket. 

Bilene stod ute, under en åpen carport. 

Vi brukte ikke Teslas Sentry Mode, en funksjon som overvåker bilen mens den står parkert. Funksjonen bruker en del energi og var ikke slått på for å få et mer sammenliknbart resultat. 

Store forskjeller i oppgitt og målt forbruk

For elbilen målte vi forbruk ut fra hva hjemmeladeren (Easee) rapporterte. Dermed telte vi i realiteten med all energi som gikk gjennom ladeboksen. Les mer om hvorfor vi målte det derfra i faktaboksen.  

Elbilens infotainmentsystem mente vi brukte 27,9 kWh/100 km, altså under halvparten av hva laderen rapporterer. Teslas forbruksteller regner kun med forbruket mens bilen ruller.

Det betyr at over halvparten av den totale el-energien gikk med mens bilen stod stille eller som tap på vei gjennom laderen og inn i batteriet.

For dieselbilen målte vi forbruk ut ifra hva triptelleren i bilen fortalte oss, samtidig som vi kontrollerte det opp mot hvor mye diesel vi fylte ved dieselpumpa. Vi fylte tanken helt før vi startet testen og gjorde det samme etter at testen var gjennomført. Det gav sammenfallende resultater med bilens tripteller. 

Vi ladet smart

Smartlading er ett av elementene som bidrar til at elbilen kommer bedre ut kostnadsmessig. Vi lader bilen når el-energien er billigst, som oftest på natta. Spotprisen kan variere mye gjennom døgnet, så gevinsten ved å lade når det er billigst kan bli stor.

Det får likevel ikke kjempestore utslag i vårt tilfelle: Dersom vi heller hadde ladet med en pris tilsvarende de aktuelle døgnenes gjennomsnittspriser, hadde dieselbilen vært drøye 67 prosent dyrere enn elbilen (i stedet for 78 prosent). 

Det er flere årsaker til at forskjellen mellom snittlading og smartlading ikke ble større, blant annet:

• Vi forvarmet elbilen før vi skulle dra med laderen koblet i. Det gjorde at laderen forsynte bilen med en del energi fra strømnettet på disse tidspunktene også. Da var gjerne kWh-prisen høy, og jevnet noe ut av gevinsten vi fikk ved smartlading ut. 
• Pristoppene kan være ganske bratte og kortvarige, så en høy topp trenger ikke få særlig stort utslag på snittprisen selv om forskjellen mellom billigst og dyrest kan være stor.
• På enkelte av dagene vi ladet var det heller ikke så store svingninger i prisene gjennom døgnet.

Forskjellene mellom elbilen og dieselbilen hadde blitt mindre dersom vi hadde tatt utgangspunkt i gjennomsnittsprisen for hele desember 2021. Da ville vi betalt 2,70 kroner per kWh (inkludert avgifter, påslag og nettleie), noe som ville gjort dieselen 44 prosent dyrere enn el-energien.

Dieselprisen varierer også, og utgiftene blir mindre dersom man passer på å fylle drivstoff når prisen er lav. Av praktiske årsaker kunne vi ikke vente til prisen var på sitt laveste, men den var heller ikke på sitt høyeste da vi fylte. Det er de samme praktiske årsakene som gjør at vi kan lade smart: Elbilen står stille om natten 

Konklusjon

Vi kan naturligvis ikke trekke en endelig konklusjon ut ifra denne testen. Likevel er resultatet såpass klart at elbilen sannsynligvis vil komme bedre ut i de aller fleste sammenhenger dersom forholdene ikke endrer seg drastisk. 

Strømprisen var markant høyere under testen enn hva som har vært den gjennomsnittlige strømprisen de ti siste årene (ifølge Nord Pool, begge regnet uten avgifter, påslag og nettleie). Dieselprisen har også økt jevnt og trutt, men ikke så mye som strømprisen økte i desember. 

I visse ekstremsituasjoner kan dieselbilen komme bedre ut, men over tid tilsier historiske data at det er markant billigere å lade bilen enn å fylle diesel. 

Samtidig kan situasjonen være annerledes dersom du hovedsakelig hurtiglader eller betaler en uforholdsmessig høy pris for lading gjennom en borettslagsløsning eller liknende. Legg gjerne inn dine egne tall for å sammenlikne i kalkulatoren. 

Husk da at vi ikke tar hensyn til utgifter som bompenger, forsikringsavgifter, avskrivning og andre elementer i denne saken. Derfor blir totalkostnaden annerledes. 

Her er en oversikt over den daglige kjøringen vår. Merk at den kjørte distansen per dag oftest var delt opp i flere, mindre strekninger: