Fra tirsdag morgen blir det forbudt å kjøre dieselbil på kommunale veier i Oslo på grunn av akutt helseskadelig luftforurensning.
Årsaken til forbudet er at det er ventet en periode med kaldt vær og lite vind, og målinger viser at det gir høy luftforurensing i hele Oslo-området.
For noen uker siden slapp Miljødirektoratet en ny rapport om nettopp måling av luftkvalitet, som viser en kartlegging av luftkvaliteten i ni norske byer.
Rapporten konkluderte med at flere norske byer kan ha dårligere luftkvalitet enn det som fanges opp av dagens nettverk av målestasjoner.
- Se NO2-«skyen» over Oslo: Selv ikke de mest omfattende listene med tiltak vil være nok
Mikrosensorer
Den er laget på bakgrunn av en screening som har pågått siden sommeren 2015, som gir indikasjon på at flere av byene har utfordringer med høye nivåer av NO₂ og svevestøv.
Resultatene fant de ved bruk av mikrosensorer.
– Det var første gang denne teknologien er benyttet til et prosjekt i Norge, forteller seksjonsleder Siri Sorteberg ved seksjon for transport og luftkvalitet i Miljødirektoratet.
Det er bare én ulempe. Sensorene er ennå ikke godkjent som en sikker metode i EU, og de finnes ikke nevnt i noen norske veiledere.
- Kommentar: Ti grep som gjør dieselforbud unødvendig
Kan bli vanlig
Miljødirektoratet skriver imidlertid at EU planlegger et prosjekt som i 2017 skal teste ulike mikrosensorer mot etablerte måleinstrumenter i europeiske byer, og at dette vil bidra med mer kunnskap om datakvaliteten fra mikrosensorene.
Enn så lenge regnes ikke resultatene som sikre, men som gode indikatorer på luftkvaliteten.
– Dette er en ganske ny metodikk, og dermed er det mye usikkerhet knyttet til hvordan resultatene kan tolkes og hvor sikre de er. I første omgang tror vi ikke mikrosensorene kan erstatte dagens stasjonære målinger, men vi tror de kan supplere målingene og gi flere kommuner muligheten til å gjennomføre målinger uten at det koster så mye, sier Sorteberg.
- Bytter asfalt mot gjenbruksplast: Får veier som holder 2-3 ganger så lenge
– Ikke godt nok
Resultatene stiller altså spørsmål ved dagens luftmåling. Skepsisen støttes opp om av senioringeniør Scott Randall i Cowi.
– Overvåkningssituasjonen i Norge er ikke god nok. Flere byer har ikke overvåkning, og landet for øvrig kan være bedre dekket, sier Randall.
.png){kind=logo}
Han har ledet prosjektet der Cowi har tatt i bruk de nye målemetodene, og har plassert mikrosensorer i ni norske byer.
– Dette kan være med på å verifisere landets luftsikkerhet. Ved å benytte mikrosensorer trenger man ikke investere i flere faste stasjoner på mindre steder, sier han, og legger til at kostnadene for mikrosensorene ligger langt under faste stasjoner.
– Enhetene er små og enkle å utplassere, ikke større enn et A4-ark, og så koster de en brøkdel av referansestasjoner.
- Hurtiggående passasjerbåter er miljøverstinger: Slik kan de bli nær utslippsfrie
Kan gi mer måling
Den lave prisen vil, ifølge Randall, kunne gjøre at langt flere norske byer får muligheten til å måle luftkvaliteten enn i dag.
– Ifølge den nye anbefalte soneinndelingen for luftkvalitet i forurensningsforskriften kapittel 7, skal alle sonene (derunder byene) være dekket av målingskravene. Men, det betyr at mange byer i landet ikke har luftkvalitetsdata selv, de er kun dekket av en annen by i samme luftkvalitetssone, forklarer han.
Randall legger til at screening med mikrosensor kan være et viktig verktøy for de byene og kommunene i dag er dekket av en annen by, men som som ønsker å få ytterlige luftkvalitetsinformasjon.
– Så man kan si at overvåkningssituasjonen i Norge kan forbedres med bruk av mikrosensorer. Mikrosensorer kan også være en enkel løsning for å gi mye bedre dekning av luftkvalitet i byer når enhetene er koblet opp mot en referanse målestasjon, slik at mikrosensorene er satellitter til målestasjonen, sier han.
- Elbilsalget synker: – Tar du vekk gulrøtter er det færre som vil velge elbil
Timemålinger
– Men hva skiller mikrosensorene fra faste stasjoner?
– Langtidsscreening av NO₂ er tradisjonelt gjennomført med passive prøvetakere, som må byttes ut annenhver uke for labanalyse, og resultatene viser kun gjennomsnittskonsentrasjonene fra hele måleperioden. Mikrosensorer måler både NO₂ og svevestøv, og man slipper å bytte de ut dersom man skal måle for lengre perioder. Enhetene gir også resultater i høyere tidsoppløsning enn passivprøvetakere, altså kan man hente ut større og bredere nyanser i resultatene, som luftkvalitetsanalyser helt ned til hver time, forklarer Randall.
Dette kan for eksempel være betydningsfullt for å få et indikasjon av luftsituasjonen i rushtiden.
– Ved å kunne gå helt ned i enkelttidspunkt på dagen kan man for eksempel se om svevestøvkonsentrasjonen i luften hovedsakelig skyldes vedfyring på kvelden og natten eller bilkjøring i rushtiden på morgenen, forklarer han.
- Tross stadig flere el- og hybridbiler: Derfor fortsetter utslippene fra veitrafikken å øke
Andre muligheter
På grunn av størrelsesforskjellen på mikrosensorene, som er 30 kubikkcentimeter, og målestasjonene, som trenger tre kubikkmeter, er også bruksområdene noe ulike.
Randall forteller at mikrosensorene enkelt kan plassere på forskjellige høyder vertikalt som på stolpe, bygningsfasader og liknende, mens en målestasjon bare kan plasseres på bakken, eller på taket til en bygning.
– Vi har derfor stor fleksibilitet i hvor vi kan plassere mikrosensorene, noe som åpner opp langt flere mulige utplasseringssteder i en by.
Randall mener likevel aldridet vil være mulig å erstatte stasjonære målestasjoner helt.
– Det aller beste er å benytte seg av en kombinasjon av de to målemetodene, sier han.
- Kan endre bilbransjen totalt: Diesel kan være historie
