Det som har bekymret meg noe det siste året, er den kraftige økningen som har vært i sluttbrukerprisen som kundene må betale, og ut fra oppslag i aviser ser jeg at jeg ikke alene om det. Jeg har sett på hvordan elavgiften og markedsprisen på kraft (årsgjennomsnitt av børsprisen) har utviklet seg etter dereguleringen av kraftmarkedet.
Kraftprisen har bare vært svakt stigende i perioden og var lenge lavere enn de sist fastsatte “Statkraftprisene” i 1990. Som kunde burde jeg derfor glede meg over dette, men slik utviklingen på elavgiften har vært i perioden, kan det for meg se ut som om staten stikker av med gevinsten og jeg som liten sluttbruker bare sitter igjen med smulene.
Elavgiften svir virkelig i lommeboken og som vanlig er det de med dårlig råd fra før som får lide mest. Det er ille å lese om at alenemødre må gå til sosialkontoret for å få hjelp til å betale strømregningen. Et 10 prosent kutt som regjeringen annonserte 26. juli, er en sped start og det monner lite sammenlignet med siste års økninger. Utspillet virket nesten panisk og kom vel som en følge av velgerflukten fra Arbeiderpartiet.
Skal man begynne å gjøre noe med elavgiften, er det å innføre en differensiert elavgift en god vei å gå. Man kan få redusert kostnadene for noen kunder samtidig som man ikke påvirker statens inntekter for mye i og med at man kan hente inn mer fra de som bruker mye. Skal man innføre en differensiert elavgift, tror jeg ikke man kan tilstrebe å oppnå millimeternøyaktighet, i hvert fall ikke i første omgang. Man må til å begynne med se stort på det for å få innført en ordning der de som bruker mye må betale mer i elavgift enn de med et normalt forbruk.
En farbar vei kan være å beregne et gjennomsnitt for husholdninger (enebolig og leiligheter eller begge deler) og hytter. Man øker så dette gjennomsnittet med 20 – 40 prosent for å unngå årlige variasjoner. Eventuelt kan man også differensiere grensen for når man skal betale høy elavgift mellom landsdelene.
Elselskapene rapporterer årlige data til NVE /SSB slik at dette burde være overkommelig å få til.
Jeg kunne tenkt meg en reduksjon av elavgiften fra dagens nivå til seks–åtte øre/kWh for de med “normalt” forbruk eller mindre og opp til 15 –20 øre/kWh for de som bruker over grensen. Man bør også vurdere egne og høyere satser for fritidsboliger.
Det er nemlig en sammenheng mellom kraftpris og sparevilje. En kraftig økning for de som bruker mest, vil utløse energisparende tiltak hos disse husholdnings- og hyttekundene nettopp fordi det lønner seg.
Jeg forutsetter at dagen sprø incentiver i NVEs regulering av kraftselskapene om at nettselskapene får økonomisk belønning for en økning i strømforbruket, fjernes når systemet nå skal revideres fra år 2002. Her har NVE en liten jobb å gjøre.
Nå er det snart budsjettid – Stå på Kristin Halvorsen !! Det samme gjelder Venstre, KrF og Høyre.
