Når vi snakker om en server i dagligtale mener vi oftest en datamaskin, ikke ulik en PC som gjør en spesiell jobb. Men ofte blir selve programmet som utfører tjenesten også omtalt som en server. I praksis trengs begge to for at det skal bli en server. Og det er gjerne slik at serveren får navn etter programmet den kjører.
Hvis den er satt opp for å vise frem nettsider er den en webserver, men hvis den f. eks kjører Exchange er den en e-post-server og hvis den bare skal sørge for at folk kan skrive i Word, Excel eller et annet program uten at de har installert det på sin datamaskin bruker de vanligvis en terminalserver.
De virkelig tunge jobbene er oppslag i svære databaser og applikasjoner som tar tak i dataene og presenterer dem på en nyttig måte. Når en bankkunde logger seg inn i nettbanken hentes kontostatus fra en database og bearbeides i en applikasjon før det hele presenteres kunden i et pent skjermbilde av en webserver.
Mens operativsystemet Linux har vanskeligheter med å slå gjennom på vanlige PC-er er det veldig populært på servere og er en stor utfordring for Microsoft Windows.
Store og små
Den største serverinstallasjonen vi finner i dag er sannsynligvis Googles serverpark som skal romme informasjon om mest mulig av det som finnes på nettet. Google oppgir ikke noen tall, men det antas at de har i overkant av en halv millioner servere for å svare titusener av brukere i denne enorme informasjonsmengden i sekundet. Det betyr nok at Google også er en av de største strømkundene i USA.
De fleste bedrifter har fra en til svært mange servere går det som Microsoft vil kommer folk til å ha sin egen server hjemme. Det er ingen dum ide og ha en server som tar vare på familiebildene, musikken og dokumentene på en sikker måte og som alle kan lese fra og skrive til på en sikker måte i et webgrensesnitt.
Mindre strøm
IT-sentere popper opp over hele verden som paddehatter. Behovet for å lagre den raskt voksende mengde data vi produserer hente dem frem i sanntid er blitt en bærebjelke i det moderne samfunn. Før lagret vi data på bånd og på papir, nå ligger det lett tilgjenglig på harddisker.
Denne utviklingen har resultert i to trender. Den tradisjonelle er at alt skal gå fortere og fortere og slik er det ennå, men de siste årene er det blitt åpenlyst at vår hunger etter informasjon øker strømforbruket mer enn sunt er. I mange land er det nå veksten i datasentere som står for den største økningen i strømforbruket. Dette har resultert i et voldsomt fokus på energiforbruk hos alt fra prosessorprodusenter, serverprodusenter og hos de som lager selve programvaren. Resultatet er neppe at strømforbruket går ned, til det er økningen i antallet servere for stor, men at energiforbruket per transaksjon går ned.
Boks til pizza til blad
Etter hvert som selskaper trenger stadig flere servere trenger de også plass. Derfor er det viktig å bygge serverne slik at de tar minst mulig plass. Trenger du bare en eller to servere er modeller som ser ut som en PC helt greit. Slike koster ikke mer enn en vanlig PC. Når antallet øker kan det være fornuftig å plassere dem i skap.
Slike skap har standardiserte mål og den vanlig ”skap”-serveren i mange år var den såkalte pizzaboksen; firkantet og like tykk, eller litt tykkere enn en pizzaboks. Slike servere typisk fra 7000 kroner og oppover avhengig av hvor mange prosessorer og harddisker de inneholder. De siste årene har en enda mer kompakt formfaktor blitt svært populær; bladserveren.
Navnet kommer av at de ser ut som litt tykke ”blad” som kan dyttes inn i en hyll i skapet. I hyllene er det også mulig å montere en del av kablingen som ytterligere forenkler selve serverbladet.
De største serverne kan inneholde over hundre prosessorer og kjører typisk Unix eller Linux. Slike multimillionmaskiner er bygget for både ytelse og sikkerhet. Ryker en komponent så kjører den videre for alt er duplisert og redundant. Slike maskiner gjør ofte mange jobber samtidig og kan tilpasse datakraften under drift.
Hvis regnskapsavdelingen begynner å kjøre regnskapet kan det flyttes ytelse fra andre mindre belastede jobber.
