Natt til 30. desember i fjor gikk skredet på Ask i Gjerdrum kommune. Ti menneskeliv gikk tapt, og nærmere 2000 mennesker ble berørt av det 1,1 millioner kubikkmeter store skredet.
Ikke siden Verdalsraset i 1893 har skadeomfanget i form av omkomne og raserte bygninger vært så store.
Parallelt med redningsarbeidene begynte fagmiljøene med en gang å vurdere: Hva forårsaket skredet, menneskelig aktivitet eller kanskje naturlige årsaker. Det er allerede konkludert med at jordskjelv ikke kan være årsaken.
Et annet viktig spørsmål er selvfølgelig om katastrofen kunne vært unngått.
Regjeringen oppnevnte derfor et ekspertutvalg for å gjøre disse vurderingene, 5. februar i år.
Klokka 12 onsdag legger Gjerdrumkommisjonen frem sin rapport, vist direkte øverst i denne artikkelen. Det er allerede varslet at de mener å ha funnet årsaken.
Rotete og uklar
Når rapporten blir offentlig klokken 12 onsdag er det mest interessante om skredet var menneskeskapt eller ikke. Teknisk Ukeblad har fått innsyn i en rekke dokumenter knyttet til byggesakene på det aktuelle området.
Det er klart at farene var kjent, både NGI, NVE, samt en rekke ingeniørselskaper har vært involvert. Det er levert, og trukket, innsigelser til reguleringsplaner fra både Fylkesmannen i Oslo og Akershus (nå statsforvalteren) og NVE.
I 2013 skrev NVE et brev til Gjerdrum kommune der det heter at: «NVE mener kommunen gjennom forslag til reguleringsplan ikke dokumenterer at områdestabiliteten er tilstrekkelig for den kartlagte kvikkleirefaresonen og de tiltak planen legger til rette for, slik TEK 10 § 7- 3 med veiledning stiller krav om. Eventuelt nødvendige risikoreduserende tiltak er ikke beskrevet eller regulert inn.»
I et brev fra 2012 skriver NVE at: «Vi forutsetter i vårt siste brev av 28.06.2012, at planbestemmelsene endres i tråd med de anbefalingene vi ga i vårt brev av 04.06.2012 (innsigelsen). Ditt forslag til tekst er etter min vurdering noe rotete, uklar og flere steder direkte feil. Det brukes flere begreper knyttet til vannføring; overvann, konstruerte vannføringer og naturlige vannføringer, og dette blir ukorrekt slik tekstene er formulert. Vårt punkt vedrørende hensynet til vassdragsmiljøet er heller ikke tatt med. Jeg foreslår at dere benytter punktene vi foreslo nokså direkte, slik at bestemmelsen blir mer tydelige og dekkende.»
Etter hva Teknisk Ukeblad forstår skal alle ankepunktene ha blitt korrigert, og innsigelsene ble trukket fordi de ikke lenger var grunn til å opprettholde dem.
Gjerdrumutvalgets mandat er todelt. I tillegg til å undersøke årsakene til skredet i Gjerdrum, skal utvalget vurdere tiltak for å styrke forebyggingen av kvikkleireskred i hele landet. Utvalget skal levere en samlet utredning i form av en offentlig utredning (NOU) innen 31. januar 2022.
Ekspertutvalget
Kommisjonen er ledet av Inge Ryan, tidligere stortingsrepresentant for SV, med lang efraing fra offentlig virksomhet.
Øvrige medlemmer er:
Hanne Brattlie Ottesen, geotekniker fra NTNU og ansvarlig for utvikling av Vegdirektoratets kvikkleirekart. Hun er også nestleder i Norsk geoteknisk forening.
Steinar Nordal, professor i geoteknikk ved NTNU. Nordal har ledet flere offentlige utvalg for evaluering av skredårsaker, blant annet i Kattmarka (2009), Sørkjosen (2015) og Tosbotn (2016). Han deltok også i undersøkelsen av kvikkeleireskredet i Alta i 2020.
Annegrete Bruvoll, forsker og samfunnsøkonom i Menon Economics. Hennes spesialområde er samfunnsøkonomiske utredninger innenfor klima-, miljø- og transportøkonomi.
Inger-Lise Solberg, forsker ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). Hun har en doktorgrad i ingeniørgeologi fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og hennes spesialfelt er kartlegging og forskning knyttet til kvikkleire og skred.
Ketil Matvik Foldal, fagsjef for beredskap i Lillestrøm kommune og jobber til daglig med beredskapsplanlegging, ROS-analyser og sikkerhetshensyn i plan- og utbyggingssaker. Han er utdannet cand.polit. i naturgeografi fra Universitetet i Bergen
Tone Merete Muthanna, professor ved Institutt for bygg- og miljøteknikk ved NTNU. Hennes spesialfelt er bygg- og miljøteknikk, hydrologi, hydrualikk, klimaendringer og overvann.
