Deponiet for farlig uorganisk avfall på Langøya i Re kommune i Vestfold er i ferd med å bli fullt.
Klima- og miljødepartementet ga derfor i sommer Miljødirektoratet i oppdrag å utrede hvor et nytt nasjonalt deponi bør ligge.
Miljødirektoratet ba så Direktoratet for mineralforvaltning om å lage en liste over gruver og steinbrudd som kan egne seg.
Ulike størrelser
Miljødirektoratets kriterier var at den pågående virksomheten i gruven eller bruddet måtte være avviklet senest 2020. Videre måtte stedene ligge relativt nær en havn som kan ta imot middels store lastebåter, eller ha mulighet for å anlegge en slik havn.
I tillegg burde den ha et oppfyllingsvolum som kun romme minst 20 års drift, det vil si i størrelsesorden 10 millioner kubikkmeter. Deponiet skulle også helst ligge under grunnvannstand og bestå av bergarter med begrenset sprekkdannelse og vanninntrenging.
Teknisk Ukeblad har fått innsyn i listen fra Direktoratet for mineralforvaltning. Den inneholder 12 gruver og pukkverk, se under.
Seksjonsleder for avfall og gjenvinning i Miljødirektoratet, Pål Spillum, understreker at den ikke innebærer noen rangering.
Han påpeker også at flere av bruddene på listen ikke oppfyller alle kriteriene. Flere er for eksempel ganske små. Ved andre er driften full gang.
Samtidig vil han ikke utelukke at det finnes steder hvor avfallsdeponeringen og uttak av stein og mineraler kan pågå parallelt.
Han kalles «Notoddens Reodor Felgen»: Han kalles «Notoddens Reodor Felgen». Nå vil han ut i verden med teknologien
Ingen fasit
Norges geologiske undersøkelse (NGU) skal nå se på de 12 stedene og lage en rapport til Miljødirektoratet der de blant annet skal vurdere geologien på hvert enkelt sted og om bergartene er egnet som barriere.
– Er det andre steder som kan være aktuelle som deponier som ikke er på listen?
– Vi var og er åpne for at også NGU kan foreslå lokaliteter. Listen er altså ikke bindende, men var ment som et utgangspunkt, sier Spillum til Teknisk Ukeblad.
Han understreker likevel at Direktoratet for mineralforvaltning har svært god oversikt over hva som finnes av aktive og nedlagte gruver og steinbrudd i Norge.
Norsk teknologi: Se hvordan kloakk fra 4,5 millioner amerikanere forvandles til gjødsel og strøm
Vil ikke spekulere
– Er det noen steder på listen som helt klart er uaktuelle?
– Det er noen lokaliteter på listen som er nokså uaktuelle, det er ganske sikkert.
– Kan du si hvilke?
– Nei, vi ønsker ikke nå å begynne å spekulere på det nå før NGU er ferdig med sitt oppdrag, sier Spillum.
Les også: Eierne flytter halve maskinparken: Eierne flytter halve maskinparken - resten kan bli starten på et norsk industrieventyr
Dette er de 12 stedene på Direktoratet for mineralforvaltnings liste:
Dalen/Kjørholt i Brevik i Porsgrunn i Telemark
Sammenhengende system av kalksteinsgruver. Dalen er i drift, Kjørholt nedlagt. I Kjørholt er det tatt ut mer enn 4 millioner kubikkmeter.
I området Dalen foregår uttaket under sjøbunnen. Norcem vurderer å avvikle uttaket på grunn av lang transport, samt at man nærmer seg forekomstgrensen som er en forkastning.
Tellnes i Sokndal i Rogaland
Titania AS driver uttak av ilmenitt i dagbrudd. Ressurser for cirka 60 års drift med dagens uttak.
Stabilitetsproblemer i den eldste delen av dagbruddet.
Rekefjord Øst i Sokndal i Rogaland
Steinbrudd i drift. I reguleringsplanen er bunnkoten endret fra ca. K 0 til K -47. I planprogrammet for kommuneplanen 2011 – 2022 er det foreslått etterbruk som sjørettet næringsområde.
Ferdig utdrevet brudd utgjør ca. 3 millioner kubikkmeter.
Berakvam i Suldal i Rogaland
Norsk Stein driver uttak av fjell, granodioritt og gneis, til knuste produkter, cirka 10 millioner tonn per år, som tilsvarer ca. 2,6 millioner kubikkmeter.
Det vil ta lang tid før man når bunnivået.
Investerte en milliard i verdens mest avanserte gruve: Investerte en mrd. i verdens mest avanserte gruve. Snart legger de ned
Vigsnes i Karmøy i Rogaland
Nedlagt kobber- og svovelkisgruve, består av gruvene Vigsnes og Rødklev. Gruvene er fylt med vann.
Samlet volum av uttatte masser er mindre enn 700.000 kubikkmeter.
Stordø i Stord i Hordaland
Nedlagt svovelkisgruve. Vannfylt opp til grunnstollnivået. Ikke tilgjengelig under dette nivået.
Uttaket foregikk med magasinbryting. Totalt uttatt volum ca. 2,3 millioner kubikkmeter. Vannet har en pH på ca. 2,7.
Sløvåg i Gulen i Sogn og Fjordane
Dagbrudd i drift. Uttaksområdet har en kotebegrensning på K -120 og vil ikke være avsluttet i overskuelig framtid.
Sætrefjellet i Bremanger i Sogn og Fjordane
Kraterbrudd som drives høyt til fjells. Har gjenstående ressurser for mer enn 100 år med dagens produksjon.
Rødsand i Nesset i Møre og Romsdal
Nedlagt jernmalmgruve. Totalt uttatt volum ca. 5 milliioner kubikkmeter. Oppfyller ikke kravet om begrenset sprekkdannelse og vanninntrengning.
Sjøflot/Glærum i Surnadal i Møre og Romsdal
To gruver på samme kalksteinsforekomst. Totalt uttatt volum mindre enn 1 million kubikkmeter.
Sjøflot avsluttet i 1966, fortsatt i drift. Små uttak, ca. 10.000 - 15.000 tonn per år.
Fosdalen i Værran i Nord-Trøndelag
Nedlagt jernmalmgruve. Bestsår av to gruveområder, adskilt av en forkastning.
I begge er om lag 5 millioner kubikkmeter tatt ut. Begge er delvis fylt med vann.
Akselberg i Brønnøy i Nordland
Kalksteinsbrudd. Kan drives ned til K -135 og forventes avsluttet om cirka 30 år.
Da vil totalt uttatt volum være ca. 30 mill. m3.
Norge etter oljen? I disse tankene vokser det som kan bli Norges nye milliard-næring
