Ingeniørorganisasjonen Nito har spurt 3000 innbyggere over hele landet om hvor fornøyde de er med hvordan kommunen deres løser ulike tekniske oppgaver.
Undersøkelsen viser at det er store forskjeller i hvilken grad folk er fornøyd med ulike tekniske tjenester i kommunene der de bor.
- 3 av 10 mener vei og samferdsel løses godt i kommunen.
- 6 av 10 mener vann og avløp løses godt.
- 2 av 10 mener byggesaksbehandling løses godt.
- 3 av 10 mener oppgaven kommunale bygg løses godt.
- 8 av 10 mener renovasjon løses godt.
Tips oss om din kommune - fyll ut skjema i bunn av saken.
Les også: – Bedre veier gir ALLTID mer kø
Geografiske forskjeller
Undersøkelsen viser også at det er klare forskjeller i hvor fornøyd folk er med de tekniske tjenestene avhengig av hvor de bor. (Se grafikk lenger ned i saken).
Nito-president Trond Markussen er ikke overrasket over at mange er fornøyde med kommunale tjenester som vann og avløp.
– Mange av de tjenestene som ingeniørene leverer i kommunene er i hermetegn hemmelige tjenester. Du tenker ikke over at de er der, men du merker godt dersom noe blir borte, sier Markussen.
Han mener det er utfordrende at det blir tatt som en selvfølge at tjenester som renovasjon samt vann og avløp fungerer.
– Uten at dette virker, fungerer ikke andre velferdstilbud. Derfor må kommunene satse på utvikling og innovasjon, og det krever riktig kompetanse, sier han.
Fornøyde med vann og avløp
Vann og avløp skiller seg ut som en av oppgavene de fleste mener kommunen deres løser bra. 67,8 prosent av de spurte i Oslo og Akershus svarer at kommunen deres håndterer dette «svært godt» eller «ganske godt».
I Nord-Norge er minst andel fornøyd, men likevel oppgir 60,3 prosent at kommunen løser dette «svært godt» eller «ganske godt».
Vann og avløp scorer bra i Nitos undersøkelse, til tross for at dette er den tekniske tjenesten der kommunene melder om størst utfordringer. Det siste kommer frem i en undersøkelse fra kommuneorganisasjonen KS. Etter vann og avløp, blir vei og samferdsel, bygg og eiendom samt byggesaksbehandling regnet som mest utfordrende i KS-undersøkelsen.
– Dette er todelt. Når det kommer vann ut av krana, så er folk fornøyd. Men de som er ingeniører i kommunene ser at det er mange utfordringer, fordi nettet mange steder er gammelt og burde vært oppgradert. Når de likevel klarer å levere høy stabilitet på nettet, så er dette virkelig bra jobbet, men det er viktig at kommunene prioriterer disse tjenestene. Ikke minst med tanke på de utfordringer som et villere klima, vil gi på vann- og avløpsnettet rundt omkring, sier Markussen.
Nito-presidenten mener at når så mange er fornøyd med vann og avløp, til tross for at kommunene har store utfordringer på dette området, så skyldes det at kommunene bruker store ressurser på drift av dette.
– Men her kreves det også utvikling, legger han til.
Les også: Det er dyrt å kjøre på hull i veien. Her er systemet som advarer deg i forkant
Mest vei-misnøye i nord
I Nord-Norge er det størst andel som er misfornøyde med de kommunale veiene. 44,8 prosent svarer «svært dårlig» eller «ganske dårlig», på spørsmål om hvordan de oppfatter at deres kommune løser vei og samferdsel.
Minst andel misfornøyde er det i Midt-Norge. Her svarer 31,4 prosent det samme som over.
Størst andel fornøyde er det i Oslo og Akershus. 37,6 svarer «svært godt» eller «ganske godt», på spørsmål om hvordan de oppfatter at deres kommune løser vei og samferdsel.
Til tross for at Nito-president Trond Markussen selv er nordlending, ser han ingen god forklaring på hvorfor misnøyen med de kommunale veiene er størst i nord.
– Veiene er noe vi alle sammen er brukere av og alle har en formening om de. Det er til tider mye negativ fokus på veistandard, og også her sitter kommunene med et stort etterslep på vedlikehold. Det er en utfordring, og det er nyttig å få det bekreftet, sier Markussen.
Slik skal ekspertene stoppe IT-tabbeneLes også:
Byggesaks-misnøye i vest
I befolkningen på Vestlandet finner vi størst andel som ikke er fornøyd med byggesaksbehandlingen i sin kommune. 28,6 prosent oppgir her at kommunen deres løser dette «svært dårlig» eller «ganske dårlig».
Vestlandet er tett fulgt av Sørlandet, der 25 prosent svarer det samme.
Hele 38 prosent av de spurte i Oslo og Akershus svarer «vet ikke» på dette.
Markussen mener byggesaksbehandling kanskje for mange er en av de mer synlige av de «hemmelige tjenestene».
– Dette får du og jeg en nærhet til. Vi skal ha gjort et eller annet, godkjent noe, også opplever mange at det tar tid. Mange kommuner klarer ikke å respondere og levere raskt nok i forhold til manges forventninger. Det er en utfordring, sier Markussen.
Samtidig sier han at dette er todelt: Folk forventer også høy kvalitet og sikkerhet for at det ikke er for mange cowboyprosjekter og de vil ikke at naboen plutselig skal ta utsikten uten at det er muligheter til å komme med noen innsigelser.
– Så dette er litt tveegget, sier han.
Han har heller ingen klare svar på hvorfor misnøyen med byggesaksbehandlingen er størst på Vestlandet, men antyder at det kanskje kan ha sammenheng med at man i enkelte områder har hatt utfordringer med å rekruttere ingeniører og teknologer til kommunene der.
– De har konkurrert med andre arbeidsgivere, sier han.
Trude Bjørkaas, som er Nito-tillitsvalgt i Hordaland, tror enkeltes misnøye med byggesaksbehandling i kommunene kan ha sammenheng med at det i flere år har vært enklere å få tak i jurister enn ingeniører til disse stillingene.
– Jeg sier ikke at vi ikke trenger jurister, men jurister skriver ofte lenger og mer komplisert enn ingeniører, som er mer vant med to streker under svaret, sier hun.
Ingeniøren jobber til daglig som prosjektleder for vann og avløp i Askøy kommune. Hun håper kommunene igjen vil klare å få inn ingeniører i disse stillingene, men tror lønningene må opp for at de skal lykkes med det.
At de spurte i undersøkelsen i større grad er fornøyd med vann og avløp, mener hun kan ha sammenheng med at det er mange ingeniører som jobber med dette.
– Her har flere kommuner rett kompetanse på rett sted, sier hun.
Les også: Slik skal ekspertene stoppe IT-tabbene
– Forventningsgap
Esben Gundersen jobber til daglig som arealplanlegger i Lillesand kommune. Han mener at gapet mellom publikums forventninger og realitetene er stort, og at dette kan forklare hvorfor det kommer frem så mye misnøye med byggesaksbehandling.
– Den vanlige søker har ikke idé om hvilken prosess som venter i de fleste tilfeller, sier han som Nito-tillitsvalgt i Aust-Agder.
Han mener kommunene får skylden for byråkratiet som sentrale myndigheter har innført.
– Forvaltningsloven og rettsvernet for klager, enten det er en statlig instans, faglig instans eller nabo eller bare en som lever i nærheten er det som sørger for langdryge og frustrerende prosesser. Derfor er ikke publikum fornøyd med byggesaksoppgavene kommunen utfører, mener Gundersen.
Han mener det er enklere å etterleve folks forventninger til vann og avløp.
– Forventningen her er at man skal ha vann til kafeen og i dusjen, sier han.
Også han forteller at det på Sørlandet har vært problemer med å rekruttere ingeniører til byggesaksbehandling.
– Oljeservicebedriftene har sugd til seg alt av kompetanse, men det har snudd nå, sier han.
I motsetning til sin kollega på Askøy, ser han imidlertid ikke noe problem med at jurister har overtatt deler av byggesaksbehandlingen. Han mener det i større grad har blitt et juridisk fag blant annet på grunn av økte krav til forståelse av lovverket og saksbehandlingsprosesser.
Les også: Med disse på plass tør de færreste å råkjøre over Øresundsbroen
Kommunale bygg scorer dårlig i nord
I Nord-Norge er det også størst andel av befolkningen som er misfornøyde med kommunale bygg som skoler og idrettshaller. Nær halvparten - 47,6 prosent oppgir her at kommunen deres løser dette «svært dårlig» eller «ganske dårlig».
De er tett fulgt av Vestlandet, der 45,5 prosent svarer det samme.
Færrest misfornøyde er det i Midt-Norge, der kun 30 prosent svarer «svært dårlig» eller «ganske dårlig».
Hvilke erfaringer har du med din kommune? Fyll ut skjemaet under.
Les også: