.jpg){kind=small}
Debatten på nettavisene er på mange måter et samfunnsbarometer, hvor man får innblikk i hvilke tema og saker som virkelig engasjerer. TU.no er heldige som har høyt utdannede og reflekterte lesere som bidrar til gode debatter. Det gjenspeiles ofte i form av saklige og forseggjorte tilbakemeldinger i kommentarfeltene, som i mange tilfeller beriker saken.
Ved å se tilbake på debattåret 2019 er det mulig å peke ut flere større hendelser, som har bidratt til å sette et særpreg på året som har vært. Når vi nå presenterer et utvalg av våre mest debatterte saker, så er det også for å gi et interessant innblikk i mangfoldet av saker som har opptatt og engasjert våre lesere. I bunnen av artikkelen gir vi også et innblikk i hvilke kronikker og debattinnlegg som ble mest lest.
Klimastreik for miljøet
Årets mest engasjerende tema: Klimastreik.
I løpet av året har skoleungdom klimastreiket for miljøet, et initiativ som i stor grad har blitt knyttet til Greta Thunberg. I en kommentar fra TU-sjef Jan Moberg skriver han at det er bare å venne seg til trøkket fra barn og unge i klimasaken. Han påpeker at man bør være åpen for at unge kan være på et riktigere spor enn hva (mange) voksne tror, og at skoleskulken bør møtes med entusiasme fremfor straff og fravær.
.jpg)
Debatten om klimastreik handler ikke bare om straff og fraværsgrenser for klimastreikende ungdom, men handler i praksis om hvordan man skal lytte til en generasjon som føler at det haster, og som i flere tilfeller mangler stemmeretten til å bestemme ved valg - en generasjon som etterhvert kommer til å arve ansvaret.
Men - er det så mørkt likevel?
TU-journalist Erik Martiniussen skriver i en kommentar at vi kan være generasjonen som snur det, og at eksplosiv vekst i fornybar energi kan gjøre Thunbergs dystopi til skamme. Framskrivinger viser en enorm vekst i solenergi frem mot 2050, og dersom utbyggingen av fornybar energi fortsetter som nå, kan man klare å stoppe klimaendringene.
Kommentaren vakte svært mye engasjement blant våre lesere, og flere delte Martiniussens optimisme over fremskrivingen av utbygging av fornybar energi. Andre mener det er for optimistisk, og at utslippene fra gass, olje og kull må raskere ned for å kunne snu trenden med globale klimaendringer.
Stiftelse vil utfordre Darwin
Fra klimasaken går vi over til nyheten om at den nyopprettede stiftelsen BioCosmos skal spre budskapet om at verden ikke er blitt til ved evolusjon alene, men med et bestemt formål - også kjent som intelligent design. Med seg på laget har de økonomisk støtte fra skipsreder Einar Johan Rasmussen, som er Norges 27. rikeste person med en formue på 8 milliarder kroner. Stiftelsen har et bestemt formål - også kjent som intelligent design. Dag Erlandsen er daglig leder i stiftelsen, og sa at stiftelsen ønsker å være en motvekt til en ateistisk tradisjon innenfor vitenskapen.
Saken vakte ikke bare en debatt om forholdet mellom kreasjonisme og darwinisme, men også en interessant debatt om hva forskning egentlig er, og hvilke kriterier som bør stilles til grunn for at noe skal kunne kalles for forskning. Finnes det allmenngyldige kriterier rundt forskning, og i så fall - hva kjennetegner god forskning?
Hevingen av KNM Helge Ingstad
En av årets virkelig store hendelser som har bidratt til å forme debattåret 2019, har vært operasjonen rundt hevingen av Helge Ingstad. Fregatten sank i Hjeltefjorden i 2018 etter å ha kollidert med tankskipet Sola TS.
Teknisk Ukeblad var på plass og dekket hevingen av KNM Helge Ingstad, hvor flere av våre lesere diskuterte, stilte spørsmål og kom med sine observasjoner underveis i operasjonen. Fra fregatten sank, til den ble levert på lekter på Haakonsvern tok det under fire måneder. Hevingen har av flere vært omtalt som en ingeniørbragd, og var nominert som 3. kandidat til Norwegian Tech Awards innen kategorien TU Maritim.
Debatten rundt KNM Helge Ingstad har vekket debatt rundt grunnleggende spørsmål om sjøsikkerhet, prosedyrer, ansvarsfordeling og opplæring i Sjøforsvaret. Da den første delrapporten fra Havarikommisjonen ble sluppet i november i år, ble det lagt en knusende dom over Sjøforsvaret og manglende kompetansekrav og prosedyrer.
Veien mot utslippsfri transport
2019 begynte med en test av hvordan det var å leve med hydrogenbil i en uke. Konklusjonen fra TUs journalist var at Hyundai Nexo burde få flere til å tenke seg om en gang til. I løpet av denne uken ble Nexo brukt til å kjøre Oslo - Bergen og tilbake, og brukt til vanlig kjøring.
Nexo ble av journalisten oppfattet å være en vanlig bil, som dekker de fleste behov: Den er romslig, med god plass foran og bak, oppfattes som kvikk og har god rekkevidde. TUs journalist påpeker at den største ulempen med bilen, er at det i praksis nesten ikke finnes fyllestasjoner i Norge, og at det krever mye energi å fremstille hydrogen.
Hydrogensatsingen fikk derimot en ripe i lakken da en hydrogentank eksploderte i Sandvika i juni. Hendelsen har i stor grad satt spørsmål rundt sikkerheten ved bruk av hydrogen, og hvorvidt det er et reelt fremtidig drivstoff.
Debatten om hydrogen handler ikke bare rundt fordeler og ulemper med hydrogen, men må også ses i en større sammenheng: Veien mot utslippsfri transport. Stortinget har et uttalt mål om at man i løpet av 2025 bare skal selge nullutslippsbiler. Veien frem til 100% utslippsfri transport er fremdeles lang, og 2025 nærmer seg med stormskritt.
På tampen av året lanserte Tesla Cybertruck, som vekte mye engasjement blant våre lesere. Den nye pickupen har opp til 805 kilometer rekkevidde, klarer 0-100 km/t på 3 sekunder og er «skuddsikker». Engasjementet dreide seg ikke bare om det noe spesielle utseendet og om Cybertruck har potensial for å slå gjennom utenfor USA, men også hvilke kriterier og krav man stiller til elbiler, og hvilket bruksbehov de aller fleste egentlig har. Vår journalist mente i juli at bilene allerede var gode nok, men at det heller står på infrastrukturen.
Stenging av kraftverk
En annen enkeltsak som fikk mye engasjement er saken om at to kraftverk i Sverige ble tvunget til å dra ned sin effekt, på grunn av et kraftnett i ubalanse. Dette er hendelser som vi trolig kommer til å oppleve mer av, ifølge Statnett. Utfordringene er knyttet til å holde kraftsystemet stabilt i møte med mer vind og sol, og hendelsene i Sverige representerte bare de første konkrete problemene i denne sammenhengen.
Kort fortalt var kraftverkene tvunget til å redusere effekten på grunn av at svingmassen i det nordiske kraftsystemet nådde et kritisk lavt nivå. Svingmassen er summen av alle ting som beveger seg i kraftsystemet, noe som medfører en viss treghet i systemet, og er sentralt for å holde oppe frekvensen (50 Hz) i kraftsystemet.
Saken satte i gang en inngående og grundig teknisk diskusjon blant våre lesere om hvordan kraftnettet kan unngå denne noe ukjente problematikken, som er en bakside av medaljen av en stadig økende andel fornybar Energi i Norden og Europa.
Topp 10 mest leste kommentarer og debattinnlegg
Listen over hvilke saker som ble mest lest, skiller seg noe fra hvilke saker som ble mest debattert. Her finner vi igjen et av årets nyord: Båtskam. I tillegg ser vi at bomopprøret, elektrifisering av ferjesamband, og NVEs nye forslag til nettariff har vært tema som vekte stor interesse hos våre lesere.
Topp 10 mest kommenterte saker:
Godt nytt år!
Til slutt vil vi benytte anledningen til å takke for året som har gått, og ser frem til et godt nytt debattår i 2020!
Årdal: Får ny kraftlinje – men solcellefabrikken har fortsatt ingen kunder
