I juni i fjor fikk Innlandet-kommunene Gjøvik, Hamar, Ringsaker og Lillehammer tildelt 14 millioner kroner av Norsk Forskningsåd og Innovasjon Norge for å utvikle ny teknologi for vintervedlikehold av veier. I dag ble det klart hvilke firmaer som skal konkurrere om oppdaget med å utvikle det som kan bli et omfattende IT-system for hvordan vinterdriften og brøyte-ressursene skal styres av kommuner og andre veieiere.
De seks kandidatene som vil bli invitert til å gi tilbud, er:
- Betelo AS
- Etc Electric Time Car AS
- Geodata AS
- Ikomm AS
- Innit AS
- Scanmatic
4. september skal de seks levere tilbud på sine smarte styringssystemer for vinterdrift av vei, og i november er det meningen å inngå kontrakt med ett av firmaene. Da starter en periode med produktutvikling, som skal ende med at prosjektkommunene i april 2022 bestemmer seg for om de vil kjøpe systemet som er utviklet. Blir det kjøp, kan det ferdige styringsystemet settes i drift fra 2023, forteller Pål Godard som er leder for utviklingsprosjektet.
Mister patent på KI-oppfinnelse etter klage fra konkurrentene
Grundig behovskartlegging
Da Våre Veger skrev om prosjektet tidlig i fjor høst, hadde prosjektgruppa lagt en klar plan for hvordan framdriften skulle være, og den planen har de klart å følge uten forsinkelser, til tross for korona-situasjonen i vår.
Høsten ble brukt til å kartlegge behovene til alle som bruker og drifter veien. Det ble gjort grundige intervjuer med alt fra småbarnsforeldre som tar seg fram med barnevogn, til brøytesjåfører.
Kunnskapen fra intervjuene er brukt til å lage en rekke forskjellige «personas» med behov og ønsker. Disse person-modellene ble presentert for leverandørmarkedet på en leverandørkonferanse i desember og i flereogtjue leverandørmøter i januar i år.
Etter denne perioden hadde prosjektgruppa både fått spilt inn sine behov og visjoner, og de hadde skaffet seg kunnskap om hva markedet kunne levere.
Aker vil lage strøm av verdiløse gassfelt
Spisset prosjektet
Neste punkt var å spisse prosjektet fra det svært brede utgangspunktet, hvor man hadde drodlet rundt alt fra sensorstyrt igangsetting av brøyting til nye ploger og selvkjørende utstyr.
– Vi har bestemt oss for å ikke jobbe mot selvkjørende løsninger og nye maskiner, sier Godard.
– I stedet har vi bedt om løsninger som gjør at vi kan få mest mulig ut av dagens maskinpark, og en så effektiv bruk som mulig av ressursene til vinterdrift.
Vinterdriften er en raskt voksende post på kommunebudsjettene til de fire kommunene i prosjektet. Fra 2015 til 2018 økte brøyteutgiftene deres fra 20 til 50 millioner kroner. En effektivisering vil derfor kunne bety mye for kommuneøkonomien, og en god styringsløsning vil selvsagt også være interessant for et vinterdrift-marked som strekker seg langt utenfor Norges grenser.
15 selskaper og konsortier hadde meldt seg på prosjektkonkurransen da påmeldingsfristen gikk ut 25. mai. Alle er i utgangspunktet norske, men noen av konsortiene har knyttet til seg utenlandske underleverandører, forteller Godard.
Ingen av de 15 kan i dag tilby komplette løsninger som dekker alt det de fire Mjøsa-kommunene ønsker seg. De som går videre i konkurransen må derfor enten bygge noe nytt helt fra skrætsj, eller bygge ut det de har av delvis relevante løsninger.
Startuplab-sjefen: Vi bør lære av Sverige og Silicon Valley
Jakter en omfattende løsning
Godard sier at det ikke har vært en enkel jobb å plukke ut de seks som nå skal bli med på neste etappe i konkurransen.
– Det er ingen tetgruppe som har skilt seg ut fra resten av feltet. Vi har brukt flere dager på å fordele poengscore etter de utvelgelseskriteriene vi har satt, og jeg er glad vi har hatt et ganske stort team med bred, tverrfaglig kompetanse til å gjøre jobben. I gruppa har det sittet folk med både veifaglig kompetanse, anskaffelseskompetanse, teknologisk kompetanse og kompetanse om god utforming av publikumsløsninger, forteller prosjektlederen.
Sammensetningen gjenspeiler ønsket om å få utviklet et vinterdriftsystem som i følge prosjektpresentasjonene helst skal inneholde så forskjellige funksjoner som:
- Automatisering og optimalisering av rute- og oppdragsplanlegging
- Oversikt over tilgjengelig mannskap og maskiner/utstyr
- Presis og automatisert mannskapsutkalling
- Punktvarsling og avvikshåndtering for brøytebilsjåførene
- Kontraktsoppfølging og fakturering
- Brukertilpasset innsynsløsning med tilgang til sanntids- og historisk informasjon
- Administrasjon og vedlikehold av maskiner og utstyr
Selv om ingen av leverandørene har løsninger som dekker alt dette, mener Godard at alle de seks utvalgte har vist at de kan løse komplekse og relevante prosjekter.
Noen av dem har allerede skissert løsninger i dialogmøtene, men Godard forteller at prosjektgruppa bevisst ikke har beskrevet behov og ønsker på en sånn måte at man risikerer å låse seg til bestemte løsninger allerede nå.
– Det er seks spennende kandidater vi går videre med, og jeg håper vi til slutt står igjen med en leverandør som både er visjonær og har gjennomføringskraft, sier han.
Still strenge miljøkrav til forsvarsindustrien
