Bilindustrien har tegnet et harmonisk bilde av en framtid hvor selvkjørende biler bringer oss fra A til B, mens vi lener oss tilbake og lar det robotiserte systemet håndtere både kjøring og tenking.
Antall kollisjoner og farlige situasjoner blir redusert, samtidig som vi kan vie oppmerksomheten mot familie eller andre passasjerer. Vi kommer ikke lenger til å trenge en nummer to-bil, og dermed spare inn bruken av enorm arealer til parkering. Dette er noen av framtidsvisjonene fra bilbransjen.
Nå konkluderer en rapport fra McKinsey & Company, referert av Wired, at bilindustriens skjønnmaling faktisk kan ha noe for seg - dog på lang sikt.
Les også: For to år siden kostet denne 1,2 millioner kroner ny. Nå selges den for under halvparten.
Tre utviklingstrinn
Rapporten lener seg på McKinseys analytikere og intervjuer med eksperter innen bilindustrien, og deler den gradvise utviklingen av selvkjørende biler inn i tre utviklingstrinn:
I løpet av den første perioden, som går fram mot 2020, vil teknologien for tradisjonelle passasjerbiler fortsatt være i en utviklingsfase.
Det harmonerer med budskapet fra selskaper som Nissan og Mercedes, som planlegger å lansere biler med autonome funksjoner innen 2020.
Audi jobber også mot det samme tidsrommet, mens Volvo har pekt ut 2017 som året hvor de iverksetter en storskala, verdensomspennende test, som involverer 100 bilkunder, ifølge nettstedet.
Les også: Nytt EU-direktiv kan koste norske bileiere dyrt
Voksesmerter
I tidsrommet 2020 og 2035 vil teknologien ha betydelige voksesmerter, etterhvert som fler og fler tar den i bruk, spår rapporten.
At selvkjørende biler blir «mainstream» krever at myndighetene utvikler krav og setter nye standarder tilpasset bruken av autonome kjøretøy, inkludert at fra testing, forsikring og kjøreopplæring.
I denne perioden blir det mindre behov for uavhengige bilverksted, ettersom antall ulykker reduseres, og fjerndiagnostisering og online-oppdateringer blir langt mer vanlig.
I en framtid hvor bilen gradvis får en helt annen betydning enn i dag, sier rapporten at taxier og Uber-kjørere kan bli helt irrelevante.
Etterhvert som folk løsriver seg fra tanken om at man «må» ha flere biler, eller bil i det hele tatt, dropper mange å ta lappen.
Les også: Skrur fra hverandre BMW – selger kunnskapen til Kina
Enorme areal blir ledig
Men det er først i tredje fase, etter år 2040, at moroa starter. Da blir autonome biler den vanligste transportformen, og ikke i den formen vi er vant til i dag. Forovervendte seter er en saga blott, speil og pedaler blir unødvendige.
Hele måten vi strukturerer vårt fysiske rom er nå under utvikling: McKinsey spår at vi i 2050 bare trenger 75 prosent av plassen USA i dag må bruke på å parkere biler.
Det betyr at det bare i USA blir 5,7 milliarder kvatdratmeter ledig, som i dag brukes til parkering, ifølge rapporten.
Les også: Ny EU-lov: Norge kan trenge 24.000 flere elbilladere på seks år
Mer avansert, langt dyrere
Rapporten slår også fast at framtidens biler, fulle av high-tech utstyr, vil koste flere tusen dollar mer enn de gjør i dag. Samtidig får billistene tilbakebetalt i form av gjenvunnet tid, som vi enten kan bruke på medpassasjerer eller å jobbe.
Kraftig nedgang i antall bilkollisjoner, en reduksjon på hele 90 prosent, vil føre til innsparte 180 milliarder dollar i USA alene.
McKinsey setter dog ikke et tall på hvor mye samfunnet sparer som følge av økt produktivitet, rett og slett fordi det ikke finnes noen garanti for at folk vil bruke den ekstra tiden til å jobbe.
Det er ikke usannsynlig at den innsparte tiden heller bli brukt til å sove, tekste eller ta en ny runde med Candy Crush.
Les også:
Merker store passasjerer med sjakkmønster - for å unngå at de blir en propp i nødutgangen
Det nye Airbus-helikopteret er stappfullt av nyvinninger
Sjekk James Bond-hemmeligheten som ligger gjemt i Tesla-kontrollpanelet
