Utlysningen av tre oljeblokker nord for 74. breddegrad i 23. konsesjonsrunde kunne ha blitt starten på en internasjonal konflikt rundt Svalbard, med Norge i sentrum.
Samtidig kan en internasjonal taushet rundt utlysningen også bekrefte Norges posisjon på «sokkelen» rundt Svalbard.
Mens Norge har ment å ha Havretten på sin side når det gjelder områder som ligger utenfor Norges økonomiske sone, kan fortsatt noen av blokkene lyst ut i 23. konsesjonsrunde oppfattes som kontroversielle.
Les også: Bli med til verdens nordligste bosetning. Her bor det 35 mennesker
Norske rettigheter
Svalbardtraktaten fra 1920 har nemlig lenge blitt tolket på forskjellig vis mellom signaturlandene. Norge mener blant annet at Svalbard ikke har en tilhørende kontinentalsokkel.
Andre land bruker begrepet Svalbardblokka, men Norge hevder at traktaten kun gjelder landbaserte områder – ikke havområdene.
Det har kommet flere reaksjoner på utlysningene regjeringen kom med på nyåret 2015. Tidligere styreleder i North Energy og nordområdeekspert Johan Petter Barlindhaug mener at blokkutlysningene i seg selv er viktige.
– Det er lenge siden Norge definerte områdene Barentshavet sør og Barentshavet nord. Da «rutenettet» ble tegnet, var det et poeng i seg selv at man gikk ett hakk lenger opp, og inn i det som andre kaller Svalbardblokka, sier Barlindhaug til Teknisk Ukeblad.
– Utlysningen nå kan anses som en dokumentasjon på at inndelingene man gjorde for lenge siden, stemmer overens med norske rettigheter, sier han.
Les også:
Ingen andre land har reagert
Barlindhaug forklarer at det tidligere er utlyst blokker som har åpnet opp denne debatten.
– Men etter hva jeg kjenner til, var det ingen nasjoner som reagerte da. Da vil jeg bli overrasket om det vil komme reaksjoner nå, selv om blokkene som ble utlyst denne gangen er lenger nord enn tidligere, sier han.
– Jeg tror dette er en måte å slå fast at den såkalte Svalbardblokka ikke har noe å si for internasjonal politikk. Når det er sagt, så støtter jeg fullt ut utlysningen. Dette dreier seg om geopolitikk og norsk suverenitet, sier Barlindhaug.
Pressetalsmann i Oljedirektoratet, Bjørn Rasen, sier til Teknisk Ukeblad at etter hva OD kjenner til, har det ikke kommet noen internasjonale innsigelser ennå.
– Det har blitt utlyst blokker innenfor Svalbardboksen tidligere også. Det kom ingen reaksjon da, og så vidt vi vet har det ikke kommet noen reaksjoner nå. Men til slutt er dette et spørsmål for UD, ikke for oss, sier Rasen.
Les også: Oljebransjen: – Liten forskjell på Nordsjøen og Barentshavet
Mener Solberg ypper
Greenpeace-leder Truls Gulowsen har i forbindelse med utlysningen av 23. konsesjonsrunde reagert på tildelingen av de tre nordligste blokkene.
Han langer ut mot Regjeringen og mener at Erna Solberg provoserer andre land.
– Statsminister Erna Solberg ypper til bråk når hun lyser ut områdene mot Svalbard. Alle land som har signert Svalbardtraktaten kan når som helst be om å åpne traktaten. Hadde Norge valgt å verne disse områdene mot oljeboring i stedet for å dele dem ut, hadde de sluppet hele problemstillingen.
– Men i stedet deler de ut områder som skaper konflikt og som uansett ikke kan utvinnes i et togradersscenario, sier han.
Gulowsen er spent på om andre nasjoner ønsker å bruke sine rettigheter under Svalbardtraktaten for å utfordre Norges standpunkt om at dette havområdet er norsk.
– Norges standpunkt er at Svalbard ikke har kontinentalsokkel og at det derfor kun er utvidet kontinentalsokkel som gjelder og at Norge derfor er i sin fulle rett til å utvide petroleumsvirksomheten sin inn i dette området, ifølge Gulowsen.
– Men det er få – om ingen – som er enige med Norge i dette standpunktet, hevder Gulowsen.
Les også: Lien vil dele ut Norges nordligste letelisenser
Kan skape økt spenning
Spørsmålet rundt Norges og andre nasjoners rettigheter i havområdene rundt Svalbard, har tidligere skapt internasjonal oppmerksomhet.
I 2011 stod daværende visepresident i Europaparlamentet, Diana Wallis, bak en større akademisk publikasjon fullstendig viet til Svalbard-spørsmålet.
Deriblant ble spørsmålet om olje- og gassvirksomhet problematisert.
– Et viktig spørsmål dreier seg om skattespørsmålet. Traktatsregimet er spesielt attraktivt på grunn av skattereglene som kan gi solid profitt for oljeselskaper, heter det i artikkelen.
Det nevnes videre at russiske myndigheter har undersøkt sokkelen rundt Svalbard for å identifisere prospektive soner for olje og gass.
–Russiske geologiselskaper gjennomført undersøkelser på sokkelen på oppdrag for russiske myndigheter. Målet for undersøkelsene har blant annet vært å identifisere prospektive soner for olje og gass. Selskapet har også vært lite villig til å publisere resultatet fra undersøkelsene, ifølge artikkelen.
Det pekes for øvrig på at Norge til nå har vært dyktige på å unngå store konflikter.
– Men dersom Norge åpner Svalbardsokkelen for leting etter olje og gass, vil sannsynligvis spenningen rundt traktaten øke. Dette blir et vanskelig spørsmål å håndtere, særlig fordi traktaten inkluderer så mange land.
Les også: Utslipp fra ny Statoil-brønn kan gå rett til iskanten
Stillheten gir Norge rett
Diana Wallis, som for øyeblikket jobber som jusprofessor på Universitetet i Hull, sier til Teknisk Ukeblad at timingen for utlysningen av blokkene, muligens kan oppfattes som litt underlig.
– Det er kanskje litt rart at lisensrunden kommer på en tid der de globale oljeprisene er så lave, og som gjør at interessen for områdene sannsynligvis er lave, sier hun.
Wallis sier at en mulighet som er sannsynlig er at Norge– i «Spitsbergens ånd» - har konsultert med de andre signaturlandene på forhånd.
– Om ikke kunne man ha forventet reaksjoner fra for eksempel Storbritannia eller Frankrike, eller i særdeleshet fra nordiske naboland, sier hun.
Wallis bekrefter at det etter internasjonal lov, vil være slik at dersom det ikke kommer innsigelser nå, vil Norge vise seg å ha rett.
– Stillhet vil bekrefte Norges posisjon, sier hun.
Wallis poengterer også at traktaten var innovativ på sin tid, men at den ikke var designet for å ta stilling til dagens problemstillinger knyttet til offshore olje- og gassutvinning.
– Uansett kan det bli argumentert med at Svalbard burde ha fordel av sin egen kontinentalsokkel på 200 nautiske mil, fremfor at det er en utvidelse av Norges sokkel, sier hun.
Les også:
Vil utvinne olje fra kull på Svalbard
