Sandvika, Akershus: I et nybygg rett ved togstasjonen i Sandvika ligger Norges Realfagsgymnas. Her har de egen læreplan med mange flere timer i realfagene. For eksempel har de 107 mattetimer ekstra oppå de 140 som er standard for de som velger matematikk som programfag på studiespesialisering VG1. Flere elever tar i tillegg forseringsløp enten internt eller på høyere nivå ved Høyskolen Kristiania, og i tillegg til kjemi, fysikk og biologi tilbys IT, geofag, teknologi og forskningslære.
Rektor Liv Bjørkgård låser oss inn med et stort smil om munnen, følger oss opp i etasjene og inviterer oss til å slå oss ned i en aula med 180-graders utsikt over Bærums-byen. Ved bordene sitter flere grupper elever enten i engasjerte samtaler eller fordypet i oppgaver. Bak oss fyller en annen elev rommet med vakre toner fra skolens piano. Bjørkgård sender et par meldinger, og plutselig er også vårt bord fylt av energiske VG3-elever.
– Jeg trives så godt! Her er alt tilrettelagt for mine interesser, det er et veldig godt og trygt klassemiljø, og alle har interesse for realfag. Lærerne har interesse for fag, elevene det samme – og vi jobber sammen for å gjøre det bra, sier Alexandra Jakobsen.
– Ja, det er helt herlig at begge parter har ekte engasjement. Her har vi lærere som både utfordrer og motiverer oss, sier Erling Skåre Vik-Mo.
– Og så er det ekstra gøy at lærerne oppfordrer oss til å være med på konkurranser som Kjemiolympiaden og Astronomiolympiaden. Det gir meg boost, sier Niklas Hattestad.
Svakere og svakere
Bjørkgård føler seg heldig som er rektor ved en skole hvor elevene er langt over snittet opptatt av å lære og forstå realfag. Det kan vi skjønne, for det er vanskelig å finne positive trender i statistikk og rapporter som undersøker barn og unges realfagskompetanse generelt i Norge.
Den nasjonale strategien for realfag i barnehagen og grunnopplæringen som ble avsluttet i 2019, feilet, og Utdanningsforbundets sluttrapport konkluderte med at det ikke var målbar endring i læringsresultatene. PISA-studien i 2022 (resultater publisert i 2023), som måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag, viste en tilbakegang i prestasjoner på 33 poeng i matematikk og 12 poeng i naturfag. Samtidig hadde andelen lavtpresterende elever økt fra 19 til 31 prosent i matematikk og 21 til 28 prosent i naturfag. PISA-studien viste også en skremmende tydelig sammenheng mellom elevenes sosioøkonomiske status og deres prestasjoner i matematikk. Elever som presterte dårlig, hadde gjennomsnittlig lavere sosioøkonomisk status enn de som gjorde det bra, og en større andel hadde innvandrerbakgrunn.
Resultatene fra de nasjonale prøvene for ungdomstrinnet viste i høst at åttendeklassingers prestasjoner i regning går ned for andre året på rad, samtidig som andelen elever på laveste mestringsnivå øker drastisk – hele 5 prosentpoeng siden 2022, eller 3100 elever. I desember kom TIMSS-resultatene, som kartlegger norske elevers kompetanse i matematikk og naturfag i 5. og 9. trinn opp mot elever i rundt 60 andre land. Resultatene viser at elevene på 5. trinn har gått ned 12 poeng i matematikk og 9 prosent i naturfag fra 2019 til 2023. Poengnedgangen tilsvarer omtrent 20 prosent av et skoleår i begge fag. For 9. trinn er det bare en svak nedgang i matematikk, og norske elever presterer på samme nivå som finske. Svenskene presterer signifikant bedre. I naturfag er situasjonen en annen:
– Norske niendeklassinger presterer betydelig dårligere i naturfag enn sine nordiske jevnaldrende, men det gjennomsnittlige antallet naturfagstimer per uke er også betydelig lavere i Norge enn i Finland og Sverige, sier TIMMS-forsker Anne-Catherine Lehre i en pressemelding fra Universitetet i Oslo (UiO).
Savnet utfordringer
De tre vgs-elevene vi møter i Sandvika, er enige om at arbeidet med å fange barns realfagsinteresse må starte allerede i det øyeblikk de begynner på barneskolen. Alexandra Jakobsen sier hun kjedet seg allerede fra 2. klasse og at hun ikke følte hun fikk noe faglig utbytte før hun begynte på Norges Realfagsungdomsskole (NRG-U). Erling Skåre Vik-Mo husker at han kunne løse det det var meningen klassen skulle jobbe med hele timen, på to minutter – og ikke bli tilbudt noe nytt fordi lærerne ikke klarte eller hadde kapasitet til å differensiere undervisningen etter nivå.
– Vi ble ikke sett. Jeg fikk først ekstra tilbud da jeg gikk i 7. klasse og ble med på matematikk med Skage Hansen. Noe sånt skulle jeg gjerne hatt mye tidligere, sier Niklas Hattestad, som videre har forsert ved Høyskolen i Kristiania.
Tallene er ikke bedre etter ungdomsskolen. Andelen som velger realfagsfordypning innen studiespesialiserende retning på videregående, falt med 9 prosentpoeng på ti år, og fjorårets søkertall til høyrere realfagsutdanninger viser en nedgang på 6,6 prosent siden 2020. I 2024 var det planlagt 2536 studieplasser innen realfag ved norske universiteter og høyskoler, men bare 0,89 søkere per plass møtte til studiestart, ifølge Samordna opptaks foreløpige sluttstatistikk, publisert i november. Til sammenligning var det 1,6 søkere per studieplass i 2016.
De viktige lærerne
Og ikke nok med det. I læreryrket har det i fem år på rad vært nedgang i antall søkere. Innen lektorutdanningene er nedgangen 23 prosent, og ved UiO var det bare 0,5 søkere per studieplass for lektor i realfag i 2023. Det er også en voldsom nedgang i antallet med mastergrad som velger å ta PPU (praktisk-pedagogisk utdanning) slik at de kan undervise i realfag.
Matematikk- og kjemilærer Kristian Weibye synes det er en skremmende utvikling. Kjemikeren var stipendiat ved UiO da han fant ut at han likte undervisningen bedre enn forskningsdelen. Dermed fikk han mer og mer undervisning både ved UiO og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), og han endte med å ta PPU på Ås. Når han da fikk et bra tilbud om fast jobb på lektornivå ved Realfagsgymnaset, slo han til.
– Det er veldig motiverende å ha to kjemifag og matte for ungdommer som er så engasjert i fagene. Vi har jo elever her som har visst mer enn realfagslæreren sin hele skoleløpet, så du er nødt til å kunne faget ditt. Jeg liker å utfordre dem skikkelig. Særlig når de prøver å sette meg fast, sier Weibye.
Lærerkollega Andrea Klubicka er også fysiker, men i år underviser hun i teknologi og forskningslære og matematikk. Hun jobbet i oljebransjen før hun ble lærer.
– Jeg tror man kunne rekruttert mange lærere fra kontorlokalene i store selskaper dersom de visste hvor givende det er å undervise. At så få med masterutdanning velger den veien vi har gjort, har nok mye å gjøre med at læreryrket ikke har så høy status, men elevene trenger kunnskapsrike lærere om de skal se alle mulighetene de vil få om de velger videre realfaglig utdanning på høyere nivå, sier Klubicka.
Konkurranseinstinkt
NHOs kompetansebarometer 2023 viser at ingeniør- og tekniske fag er det medlemsbedriftene har størst behov for, sammen med håndverksfag. 44 prosent av NHO-bedriftene har i stor eller noen grad udekte kompetansehov på dette området. En Nito-rapport fra samme år oppsummerer som følger: «Flere av de teknologiene som kreves for å nå Paris-målene er i dag ikke kommersielt lønnsomme, noe som betyr at den grønne omstillingen vil kreve kontinuerlig teknologisk utvikling. På bakgrunn av dette er det én type kompetanse som vurderes som særlig viktig, nemlig ingeniørkompetanse».
Så hva mener ungdommene vi må gjøre for å unngå en kompetansekrise?
– Lærernes engasjement og kunnskapsnivå er avgjørende. Jeg digger det når fysikklæreren vår lærer oss ting som absolutt ikke er på pensum, bare fordi han vet vi vil synes det er gøy, sier Alexandra Jakobsen.
– Flere konkurranser som First Lego League kan også motivere de som ellers synes det er vanskelig å se hva realfagene faktisk brukes til. De finnes på alle nivåer, sier Niklas Hattestad. NRG-elever er med på First Tech Challenge, Abelkonkurransen, Kjemiolympiaden og Astronomiolympiaden. De ønsker seg også store hackathon og en versjon av Ungt entreprenørskap som går direkte på realfag.
Bjørkgård mener bevisstgjøring og samarbeid er to av stikkordene:
– Det er krise at det er færre søkere til realfag. Rådgivere på ungdomsskolene må snakke det opp, og på videregående må det dyrkes. Jeg mener også næringslivet må åpne mer opp for ungdommene. De burde ha trainee-stillinger for vgs-elever, slik at de kan teste før de må ta valget om høyere utdanning. Ungdommene våre er mye dyktigere enn mange tror, sier rektoren.
Ingen av de tre ungdommene vi møtte, har planer om noe friår når de får vitnemålet til våren. Erling Skåre Vik-Mo vil studere biologi eller biokjemi i Bergen, og Niklas Hattestad satser mot datateknologi ved NTNU. Alexandra Jakobsen har ikke helt bestemt seg, men hun har valgt retning:
– Jeg heller sterkt mot teknisk utdanning ved NTNU. Maskiningeniør, kanskje. Da har jeg en grunnmur. Ingeniørutdanning er aldri feil i dagens samfunn.
– Realfagene må styrkes nå
Den pågående kunnskapsnedgangen kombinert med stadig mindre ungdomskull gjør at realfagskrisen bare så vidt har begynt, frykter studentlederne i Nito og Tekna.
Samtidig som det utdannes altfor få ingeniører og teknologer til å møte kompetansebehovet, er det nå store kull med sterke realfagshoder som går av med pensjon. Det får Nitos studentleder Sofie Strøm Olsen til å grøsse:
– Situasjonen vil forverres ytterligere de neste fem til ti årene om ikke realfagene styrkes nå. Med færre ingeniører er jeg bekymret for om vi klarer å gjennomføre den grønne omstillingen vi nå står midt oppi, sier hun.
Teknas studentleder Christoffer Røneid deler samme oppfatning:
– Realfagskompetanse er essensielt både for den grønne og den digitale omstillingen. Vi skal også innfri Paris-avtalen og redusere utslippene våre, og vi skal håndtere en voksende eldrebølge. Alt dette er områder hvor realfag er avgjørende både for å løse utfordringene og effektivisere sektorer, slik at vi kan utnytte arbeidskapasiteten vi har på en bedre måte, sier han.
Begge to er bekymret over at matematikk ofte stemples som noe vanskelig som mange ikke får til, istedenfor at samfunnet spesielt og skolen generelt heller snakker faget opp og velger en mer praktisk tilnærming som gjør at barn og unge forstår hvor mye i verden som kan forklares med matematikk.
– Helt fra barneskolen må vi dyrke barnas naturlige nysgjerrighet – og samtidig gi dem mestring og glede rundt fagene. Det er ikke mange barn som tenker at de vil bli matematikere eller fysikere når de blir store. Det er altfor lite håndfast. Vi er nødt til å vise mye bedre hvilke enorme karrieremuligheter forståelse av realfag vil gi dem i arbeidslivet, sier Røneid.
Olsen er glad for at regjeringen har sagt de vil innføre et nytt teknologifag i grunnskolen, men det er ikke nok:
– Timetallet i realfag må økes drastisk, for vi er fortsatt langt bak Sverige og Finland. Jeg mener også at naturfag bør splittes i fysikk, kjemi og biologi allerede i grunnskolen. I dag vet elevene gjerne ikke hva de velger bort, fordi de ikke får god nok innføring i ulike grener av naturvitenskapen. Jeg tror en endring av fagkombinasjonen hadde gitt ungdommene et bedre grunnlag for å velge bærekraftige og nyttige fag vi trenger, sier hun.
Artikkelen ble først publisert i TU-magasinet, nr. 6/2024
Hydrogenanlegg har stått uten kunde i snart ett år
