Sju forskere fra Nederland, Frankrike, USA, Litauen og Storbritannia er tildelt årets tre Kavlipriser for banebrytende forskningsinnsats.
Prisene går til en forsker som har studert molekyler i verdensrommet og illustrert livssyklusen til stjerner og planeter, tre forskere som har utviklet et redskap for redigering av DNA og tre forskere som har avdekket nevrovitenskapen som ligger til grunn for den menneskelige hørselen.
Kavliprisene er tre forskningspriser som deles ut i Oslo av den amerikanske stiftelsen Kavli Foundation i samarbeid med Det Norske Videnskaps-Akademi og Kunnskapsdepartementet annethvert år.
Prisene deles ut innenfor områdene astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap. Hver av de tre prisene består av 1 million dollar og en gullmedalje.
DNA-redigering
Kavliprisen i astrofysikk går i år til Ewine van Dishoeck fra Nederland. Hun får prisen for sitt nyskapende arbeid med å avdekke de kjemiske og fysiske prosessene i «interstellare skyer», der stjerner og planeter dannes. Ifølge priskomiteen viser hennes arbeid hvordan molekyler dannes og utvikler seg når slike skyer omdannes til solsystemer som vårt eget.
Prisen i kategorien nanovitenskap deles mellom franske Emmanuelle Charpentier, Jennifer A. Doudna fra USA og litauiske Virginijus Siksnys.
De har funnet opp et nanoredskap for å redigere DNA, noe som ifølge priskomiteen markerer starten på et nytt kapittel innen biologi, jordbruk og medisin.
– Nanoredskapet CRISPR-Cas9 er et gjennombrudd som i betydelig grad vil øke vår forståelse for genetiske mekanismer. Oppfinnelsen gir samfunnet enorme muligheter for positiv utvikling, sier lederen av priskomiteen for nanovitenskap, Arne Brataas.
- Vil tillate genredigering: - Er ikke noe alternativ å stanse utviklingen
– Grunnleggende ny innsikt
Kavliprisen i nevrovitenskap deles mellom A. James Hudspeth ved Rockefeller-universitetet, Robert Fettiplace ved Universitetet i Wisconsin og Christine Petit ved Collège de France for vitenskapelige oppdagelser av mekanismer bak hørselen. Prisvinnerne har avdekket mekanismene der hårceller i det indre øret omdanner lyd til elektriske signaler som kan dekodes av hjernen.
– De har skaffet til veie grunnleggende ny innsikt i hvordan vårt indre øre omdanner lyd til elektriske signaler – grunnlaget for hørsel – og har avdekket genetiske og molekylære mekanismer som fører til hørselstap, sier Ole Petter Ottersen, som leder priskomiteen for nevrovitenskap.
Ifølge Ottersen er arbeidet deres et «glimrende eksempel på hvordan samlet innsats på tvers av disipliner og teknologier kan revolusjonere vår forståelse av komplekse nevrobiologiske prosesser».
Deles ut i september
Kavliprisfondet ble opprettet av den norsk-amerikanske forretningsmannen Fred Kavli (1927-2013). Prisen ble utdelt for første gang i 2008. Den er blitt tildelt 47 forskere fra 11 land: Frankrike, Tyskland, Japan, Litauen, Nederland, Norge, Russland, Sverige, Sveits, Storbritannia og USA.
Det Norske Videnskaps-Akademi velger ut prisvinnerne basert på nominasjoner fra ulike komiteer, og komitémedlemmene blir anbefalt av seks av verdens mest anerkjente vitenskapelige selskaper og vitenskapsakademier.
Årets priser vil bli delt ut i Oslo 4. september.
- Kommentar etter Moser-parets Nobelpris: Den største takken bør gå til Fred Kavli
