Det ble et stort oppstyr da FNs helseorganisasjon WHO alarmerte om en zika-epidemi i februar 2016. I månedene før dette hadde mediene rapportert om at hundrevis av babyer i Sør-Amerika var født med store hjerneskader og underutviklede kranier – en tilstand kjent som mikrokefali.
Fenomenet var nytt, men i løpet av kort tid fant legene en sannsynlig årsak: zikaviruset, som blir overført via mygg. Samtidig gikk forskere verden over til laboratoriene for å løse problemet.
WHO klassifiserte zikavirus som en global trussel. For mygg kjenner ingen grenser, og viruset kan også overføres gjennom seksuell kontakt.
En DNA-basert vaksine viser seg nå å ha så lovende resultater at den skal testes i de zika-berørte områdene i USA, som er i Florida, samt i Puerto Rico, Brasil, Peru, Costa Rica, Panama og Mexico, skriver USA’s National Institute of Allergy and Infectious Diseases.
Forsøk med 2490 deltagere er en milepæl
I de kommende månedene blir 2490 frivillige, friske kvinner og menn vaksinert med den eksperimentelle vaksinen.
Formålet er å finne ut om den stimulerer deltagernes immunforsvar til å beskytte mot sykdommene som skyldes zikainfeksjon, samt at man skal finne den optimale doseringen som effektivt kan forhindre sykdommen.
USAs National Institute of Allergy and Infectious Diseases (NIAID) leder forsøket.
– Dette forsøket markerer en viktig milepæl i innsatsen for å utvikle mottiltak overfor en pandemi under utvikling, sier NIAID-direktør Anthony S. Fauci.
- DNA-teknologien fjerner syke gener: Her kan kuren for HIV og kreft ligge
Koder to proteiner på overflaten av zikaviruset
Det er forskere fra NIAID's vaksineforskningssenter som i samarbeid med universiteter har utviklet DNA-vaksinen. Produktet er testet i dyreforsøk.
Vaksinen bruker et nøytraliserende antistoff mot zikavirus, og bygger på en strategi som forskerne tidligere har brukt for å utvikle en forsøksvaksine mot vestnil-feber.
I forsøket tester man en vaksine som inneholder et lite sirkelformet stykke DNA som kalles plasmid. Der har forskere satt inn gener som koder to proteiner som finnes på overflaten av zikaviruset.
Når vaksinen blir injisert i muskler, vil de kodede proteinene samle seg til partikler som etterligner zikavirus og utløser kroppens immunsystem slik at det reagerer på trusselen.
Vaksinen inneholder altså ikke – slik vaksiner vanligvis gjør – smittebærende materialer, og deltakerne i forsøket risikerer dermed ikke å bli smittet av zikaviruset gjennom selve vaksinen.
- Skal kunne overvåke kroppen din: Ny skjermteknologi kan gjøre kontaktlinser til smarte biosensorer
Todelt forsøk de neste to årene
Forsøket er delt i to stadier. I den første delen deltar 90 friske menn og ikke-gravide kvinner i alderen 18-35 år i Houston, Miami og San Juan i Puerto Rico.
Alle deltakerne skal inn til en klinikk for å bli vaksinert tre ganger med fire ukers mellomrom. Det blir loddtrekning om hvilke pasienter som skal få høye og lave doser. Og legene følger pasientene tett gjennom 32 uker.
I den andre delen av forsøket deltar minst 2400 friske menn og ikke-gravide kvinner i alderen 15-35 år i et forsøk som varer i to år.
Her skal legene undersøke om vaksinen effektivt beskytter mot zikarelatert sykdom når noen på naturlig vis blir utsatt for virus.
Deltakerne kommer også her fra Houston, Miami og San Juan og dessuten fra to andre områder i Puerto Rico, to steder i Costa Rica og ett sted i hvert av landene Peru, Brasil, Panama og Mexico. Det er også mulig å utvide forsøket.
Deltagerne vil bli fordelt i to grupper ved dobbeltblind loddtrekning, slik at verken deltakerne eller legene vet hvem som får den eksperimenterende vaksinen eller et placebo som skal fungere som en kontroll så man kan vite om vaksinen har en reell virkning.
Myndighetene regner med at forskningsprosjektet avsluttes i 2019.
