Benedicte Schilbred Fasmer har ansvaret for bedriftskundene i Norges største bank. Dermed tar hun daglig temperaturen på landets økonomiske helsetilstand. En av hennes bekymringer er for tiden at unge mennesker synes å foretrekke offentlig sektor fremfor jobb innen det private næringsliv.
- Jeg er utrolig opptatt av dette. Da jeg oppdaget denne utfordringen ble jeg bekymret. Vi må erkjenne at både offentlig og privat sektor er viktige for hverande. For, med mindre vi har verdiskaping i næringslivet får vi ikke fuel til resten av samfunnet, sier Schilbred Fasmer.
- Undersøkelser viser at det er mer attraktivt med offentlig sektor. Vi i næringslivet må tenke helt annerledes. Vise hvilke verdier vi bidrar til å skape, og hva det betyr for verdiskapingen i AS Norge, utdyper hun.
- I dette selskapet kan ansatte gjøre karriere sidelengs: Og likevel tjene like mye som sjefene (TU Ekstra)
18.500 nye bedrifter årlig
Hun føyer seg dermed inn i rekken blant de mange som mener vi må skape flere arbeidsplasser med vekstpotensial om vi skal klare å opprettholde velferdsmodellen vi nordmenn har blitt både avhengige av og glade i.
- Regjeringens perspektivmelding sier at vi må dekke et gap på fem milliarder kroner årlig for å opprettholde velferdsmodellen vi har i Norge i dag. Dersom du regner om fem milliarder kroner til antall arbeidsplasser, betyr det at vi må skape et stort antall nye og lønnsomme arbeidsplasser hvert år. Samtidig er vi i en situasjon der offentlig sektor i Norge vokser i en viss takt. De kan ta unna noe, men resten må komme fra nye arbeidsplasser. Anslaget er at vi trenger 27.400 netto nye arbeidsplasser hvert år. Av disse, må 18.500 komme fra bedrifter som ikke ennå har sett dagens lys, eksemplifiserer Schilbred Fasmer.
Det etableres om lag 60.000 bedrifter i Norge årlig. Om vi tar med smått og stort. Mange dør etter kort tid, og mer enn halvparten blir avviklet allerede i løpet av det første året. Etter fem år er kun hvert tredje selskap fortsatt oppegående. Det er altså litt av en utfordring vi trenger å få has på.
- Vi har to utfordringer: Vi må skape flere bedrifter - og få dem til å leve lenger. Gitt tallene, så trenger vi å øke etableringstakten med 30 prosent. Bare for å holde tritt, illustrerer Schilbred Fasmer.
- 6 råd fra eksperten: - Ja, du skal ha bilde på CV-en (TU Ekstra)
- Startup er nøkkelen
Hun erkjenner at det er gjort mye de siste årene for å forenkle bedrifters hverdag i Norge. Og for å gjøre nåløyet litt videre for dem som vil starte nye bedrifter. Schilbred Fasmer mener likevel det mye mer å gå på.
- Startups er blitt viktig for Norge. Spesielt de siste årene. Et søk viser at i 2008 ble ordet «gründer» nevnt bare åtte ganger i norsk presse. I fjor ble det nevnt mer enn 14.000 ganger. Dette til tross, det er ikke bare enkelt å være gründer. Det er fortsatt mange ting som må løses.
- Men startupbølgen har jo vitterlig Norge også?
- Ja, mye skjer. Og det er en internasjonal bølge. Ikke bare Norge. I Storbritannia ser du for eksempel at det er de små bedriftene som i økende grad dekker opp for nedskaleringen av de store. Her hjemme fikk vi et oppsving som følge av at oljeprisen falt. Det ga en "boost" til de mange urealiserte gründerdrømmene der ute - og bidro til at vi fikk opp innovasjonskraften. En varig høy oljepris ville fått oss til å sovne.
- Og nå er oljeprisen tilbake. Er du ikke redd for at vi havner tilbake i hengekøyen?
- Jeg håper virkelig at vi lærte nok til at innovasjonen fortsetter. At vi kan ri litt lenger på nye ideer og nyskaping. Og at vi bruker vår kompetanse på nye måter.
- Hva tenker du om utviklingen innen bærekraft? Hvordan jobber dere med det i DNB?
- Bærekraft er et av fire hovedelementer på vår strategiske agenda. Med 2,2 millioner personkunder og 200.000 bedriftskunder må vi erkjenne at vi har en betydelig påvirkningskraft. Billigere rente til boliglån til energieffektive hus er et eksempel på noe som incentiverer adferd. Vi innarbeider også elementer av bærekraft på lik linje med all annen risiko i vår kredittvurdering.
- DNB jobber selv med startups, som partnere. Hvordan funker det? Hva er det viktigste fra en gigant som DNB når dere jobber med startups innen fintech for eksempel?
- Vi jobber med startup på to nivåer. Det ene er å jobbe sammen med mange startupmiljøer i Norge. Det er ikke et lønnsomt segment i seg selv, men mer et sammfunnsoppdrag der vi kan gjøre en forskjell. Slik som DNB NXT. Men de selskapene som gjør det bra, blir jo også fremtidens kunder. Noen av dem blir også store. Det andre er å uvikle vår egen forretning og virksomhet. For vår egen utvikling, har vi dessuten laget et venturefond som investerer i startups som vi selv har tro på - og kan få nytte av i fremtiden. Vi kommer ikke til å klare å «finne opp» alt selv i egen organisasjon.
- Hva med virkemiddelapparatet? Er det oversiktlig nok for dem som vil starte nytt?
- Det er en egen oppgave å ta seg frem i virkemiddelapparatet. Ordningene har kommet veldig stykkevis og delt. Det å ta en gjennomgang som næringsministeren nå har satt på agendaen virker derfor fornuftig.
- Hvordan står det til med teknologi-Norge? Sett fra et bank-perspektiv?
- Det skjer rett og slett utrolig mye spennende. Innen mange fagfelt, som helse, oljeservice og oljeteknologi, sjømat og havnæring. Vi må forvalte oss selv riktig, så blir dette spennende fremover. Teknologi er i seg selv en ny vekstnæring, som også utfordrer oss i banksektoren.
- Hvordan vurderer du behovet for endringer innen ordninger og skatteregler for opsjoner?
- Det har blitt gjort noe. Men det var svært beskjedent. Jeg mener det må leggestil rette for at det blir attraktiv å skape verdier. Da kan ikke verdiene beskattes før de blir tatt ut. Det fortjener gründerne! Skal du tørre å hoppe av en trygg jobb, må du få en gulrot i andre enden. Men du må slippe å betale skatt før du har fått smake på gulroten. Jeg tror dessuten at en endring vil bidra til å skape enda større verdier for felleskapet.
Dnb NXT
Hensikten med NXT-arrangementene er å samle heteste nordiske startupselskaper til samlinger der de møter potensielle investorer. Målet er at pengesøkende startups skal finne passende investorer og vice versa.
Hundrevis av potensielle investorer var med på rundene i 2017. Hvor mange som fikk napp, vites ikke, men banken hevder selv at mer enn halvparten av selskapene som deltok fant investorer. Deriblant Moveimask, som fant to investorer da de pitchet under fjorårets DNB NXT i Drammen.
Arrangementene skal bortimot Norge rundt med tilstelninger i Drammen (start 24. august), Trondheim, ONS (Ocean), Ålesund, Innlandet (Hamar), Tromsø, Bergen, Mo i Rana, Narvik, Oslo (Dnbs hovedkontor 27/9), Alta, Kristiansand, Harstad, Svolvær, Bodø, Sortland, Haugesund, Stord og Stavanger.
TU.no vil dekke deler av arrangementene.
