Det var under en debatt i regi av Oslo Bymuseum Erling Fossen tok kraftig til orde for å rive høyblokka.
Fossen kaller seg urbanist, han er forfatter, tidligere programleder i NRK og ivrig debattant. Han gikk hard ut i sin innledning.
De øvrige debattantene var arkitekt og tidligere direktør ved Oslo Bymuseum, Lars Roede, byantikvar Janne Wilberg og Peter Butenschøn, tidligere rektor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og i Norsk Form.
Hva mener du bør gjøres med høyblokka?
Si din mening i vår spørreundersøkelse !
Busstopp
– Slik panelet er satt sammen blir det meg mot røkla. Jeg har i lengre tid forsøkt å opparbeide entusiasme for det bygget, men det funker ikke. Det enste det kvartalet kan brukes til er å vente på 37-bussen.
Etter en bombastisk og til dels provoserende åpning gikk han over til mer nyansert kritikk av høyblokka. Han viste til at Jens Stoltenberg har uttalt at svaret på terrorangrepet skal være mer åpenhet og mer demokrati.
– Men det er jo helt åpenbart at det (bygget, red.anm.) ikke er åpent og langt fra demokrati. Det er ingenting ved høyblokka og Y-blokka som signaliserer åpenhet.
Les også: Regjeringen vurderer å flytte
Signalbygg
Fossen tok til orde for å rive bygget og føre opp et helt nytt regjeringsbygg som blir lagt merke til.
– Listen må legges minst på høyde med operaen.
Riksantikvaren: – Høyblokka har stor verdi
Utenkelig å rive
Peter Butenschøn stilte seg undrende til Fossens sterke kritikk av høyblokka.
– Jeg kan ikke forestille meg at er en realistisk mulighet å rive høyblokka. Det er et helstøpt monument over fremveksten av norsk statskultur. Det er ikke noe annet, bortsett fra Stortinget og slottet som representerer statsbygging som høyblokka gjør.
Butenchøn viste til at det vil ta opp til fem år før bygget igjen vil være klart til bruk, og at mange av motforestillingene mot å arbeide der igjen da vil være redusert.
.png){kind=logo}
Statsbygg-sjefen: – Det vil ta år før folk er tilbake i høyblokka
Forsterker fredning
Byantikvar Janne Wilberg startet med å stille spørsmålet om noen ville vurdert å rive bygget om ikke terrorangrepet 22. juli hadde skjedd.
– Svaret er nei. Bygget var under vurdering for fredning allerede, terrorangrepet har snarere forsterket argumentene for fredning. Hvis vi river et så viktig signalbygg, ja da har terroristen lyktes, sa Wilberg.
Les også: – Energikravene blir utfordringen
Reaksjonær
I en til tider frisk debatt med sterk ordbruk fikk Fossen kraftig motbør for sitt syn. Han slo hardt tilbake.
– Butenschøn og Wilberg er jo mest opptatt av å bevare det som står fordi det står. Det handler om være stokk reaksjonær. Butenschøn vil bevare bare fordi han er redd for at det som kommer blir verre. Han frykter at vi snart bare får Lambdaer. Jeg er sikker på at høyblokka er like forhatt av byens innbyggere som postgirobygget, dundret Fossen ut over forsamlingen.
Britiske rådgivere: Britiske rådgivere: Slik bør regjeringskvartalet sikres
Uklare betingelser
Både Roede, Wilberg og Butenschøn tok gjentatte ganger til orde for høyblokkas mange kvaliteter, både arkitektonisk og som symbolbygg for makten.
Men det kom ingen svar på om de mente at å renovere bygget i seg selv ville være tilstrekkelig, eller om de mener at det fortsatt bør og skal være et regjeringsbygg.
Teknisk Ukeblad stilte spørsmålet om det er en løsning å renovere bygget, for så å bruke det til andre formål, uten å få svar.
Les også: Tror ikke høyblokka må rives
