For første gang siden 1980 falt dollaren under fem kroner i april. Det betyr at dollaren har falt 20-25 prosent det siste halvannet året. Hvis salgsprisen til en bedrift er i dollar og ingen valutasikring eller etterslep finner sted, betyr det at inntektene faller like fort. Det er det ingen bedrift som takler uten videre. Dette vil åpenbart få negative konsekvenser, men spørsmålet er når og hvordan.
Industrien i Norge selger for 100 milliarder kroner i året i dollar. En tredel av dette er til kunder i USA, mens to tredeler selges i markeder andre steder i verden. Det er ikke mulig å vri seg unna prisfallet i dollar på så kort tid. Mange toppledere i industrien lurer derfor på hvor langt ned dollaren kan havne. Det kan verken såkalte sjeføkonomer eller andre si noe fornuftig om, da dollaren lever sitt eget liv. Det er like lett å spå dollarens endring neste uke som å spå hvilket Tippeligalag som er i best form neste helg.
Av årlig dollaromsetning på 100 milliarder kroner, finner mye sted innenfor industribransjene oljeraffinering, metallindustri, maritim industri og offshore leverandørindustri. Felles for mange bedrifter innen disse bransjene er at de alle har opplevd prisøkninger på grunn av eksepsjonelt stor etterspørsel de siste årene. De rammes derfor ikke like hardt, som hvis det var mer normale konjunkturer. Men det merkes godt likevel.
Men mange enkeltbedrifter med eksponering i dollar, har ikke opplevd prisøkninger. De får bare dollarfallet. Det svir tungt.
Industrien har ulike strategier for å møte dollarfallet som har pågått en stund, men akselerert siste 18 måneder. Bedriftene kan eksempelvis:
- øke prisene (hvis kundene tillater det),
- øke andelen innkjøp i dollar (det døyver effekten),
- gå i dialog med kunder om å fakturere i andre valutaer,
- satse mer på salg i andre markeder, slik at konsekvensene for bedriften i Norge blir minst mulig.
I valget mellom å påta seg mindre lønnsomme kontrakter eller prøve å øke prisene, har flere økt prisene. Hvis kundene godtar det, er det jo hyggelig. Om de nekter og man priser seg ut, står valget mellom redusert lønnsomhet eller redusert ordreinngang.
Økt innkjøp i dollar er teoretisk en grei løsning, men forutsetter konkurransedyktige underleverandører. Hvis man likevel har en vesentlig del av dollarsalget på det amerikanske markedet, kan delproduksjon der borte være et alternativ, hvis det ellers er industrielt fornuftig.
Vi kjenner til industriledere som sier at de har blitt enige med noen viktige kunder om å fakturere i euro fremfor dollar, da euro ligger mer fast. Om slikt er mulig for mange, er ikke godt å si, men det er uansett en interessant erfaring.
Mot en euro som roterer rundt åtte kroner er valutasikring god medisin. Mot en dollar som har falt i flere år gir vanlig terminsikring ikke annet enn litt pusterom i forhold til når svake tall kommer på bunnlinjen.
Det skal derfor bli spennende å følge norsk og europeisk industris respons på den svake dollaren utover i 2008 og senere. Jeg tipper mange bedrifter i kommende kvartalsmeldinger og årsrapporter kommer til å vise til hva dollarfallet har hatt å si for bedriftens bunnlinje.
