- 2007 og 2008 er årene da dollarfallet for alvor slår inn på industriens regnskaper. Når det gjelder euro så ser det lysere ut, sier direktør i Norsk Industri, Knut Sunde.
Men også han krysser fingrene. I 2002 og 2003 hadde euroen en dupp i forhold til norske kroner som Sunde omtaler som «helt grusom» for industrien.
- Vi krysser fingrene for eurokursen, sier han.
200 mill. for Norske Skog
Flere industribedrifter har alt merket at den svakere dollaren og den sterke kronen har gitt utslag i regnskapene. I tredje kvartal alene bidro valutaeffekter til en forverring av Norske Skogs resultater på rundt 200 millioner kroner i forhold til samme kvartal året før.
Også i bedrifter som Hydro, Yara og Elkem merker dollarfallet på inntektene.
Ører blir millioner
For Yara betyr en svekkelse i dollar på 50 øre en resultatsvekkelse på 550 millioner kroner før skatt. Det siste året har dollaren svekket seg med rundt en krone. Hydro rapporterer at de har sikret seg for i fjor, men at det kun gir en engangseffekt på regnskapene.
- Vi fikk en engangsgevinst på driften på rundt en milliard kroner som veier opp for dollarfallet, men du selger bare det skinnet en gang. På sikt er dollarfallet negativt for oss, forteller informasjonssjef Halvor Molland til Teknisk Ukeblad.
- Negativt for driften
Om den svake dollarkursen fortsetter i år, vil det dermed slå negativt ut på bunnlinjen til selskapet.
- Lavere dollarkurs er negativt for vår drift, men vi har sikringsaktiviteter som demper svingningene, sier han.
Ifølge Norsk Industri driver alle de store industribedriftene med valutasikring, noe som kan bidra til å veie opp for svingninger i valutaen, men det kraftige dollarfallet som har vært den siste tiden er ikke mulig å sikre seg mot på den måten.
Rundt halvparten av bedriftene benytter euro som valuta, mens 30 prosent av industribedriftene får sin betaling i dollar. Det siste halvåret har dollaren stort sett ligget under seks kroner og for bedrifter som opererer uten valutasikring går dermed kursutviklingen rett på bunnlinjen.
