Dette betyr at nye bedrifter må ut i markedet for å kjøpe kvoter.
Høyre og Fremskrittspartiet stemte imot denne delen av loven. De viste blant annet til at Norge på denne måten får en strengere praksis enn i EU, og at norske bedrifter enten må flytte ut for å overleve eller legge ned driften.
– Det er urimelig at en bedrift etablert etter 31. desember 2001 må betale 100 prosent for sine utslipp, mens bedrifter fra før årsskiftet må betale for 10 prosent av sine utslipp, sier Høyres Ivar Kristiansen.
Kvotesystem 2008-2012
Den nye loven omfatter klimakvotesystem for 2008-2012. Sammenlignet med systemet for 2005-2007, vil kvoteplikten bli utvidet til nye sektorer. I tillegg vil det bli vesentlige endrede bestemmelser for tildeling av kvoter.
40 prosent av norske CO2-utslipp vil bli underlagt loven. Samferdselssektoren vil stå utenfor. Eksisterende næringsliv og industri får tildelt kvoter tilsvarende 92 prosent av det de hadde i perioden 1998-2001. Nye gasskraftverk basert på CO2-rensing får gratiskvoter. Petroleumsnæringen innlemmes i kvotesystemet, men får ingen gratiskvoter.
Det nye systemet vil ha en lavere samlet tildeling av vederlagsfrie kvoter enn i EU-landene. Målsettingen er at det ikke skal tildeles slike kvoter i EU-systemet etter 2012.
For alle bedrifter som omfattes av systemet vil det være en kostnad knyttet til utslipp og en gevinst ved å redusere dem. Regjeringens håp er at det skal lønne seg for bedriftene å legge om til mer miljøvennlig teknologi.
Forsmak
Debatten ble en forsmak på hva som kan ventes til høsten når debatten om regjeringens klimamelding kommer. Miljøvernminister Helen Bjørnøy (SV) beklaget at meldingen om sektorvise klimareduksjoner ikke ble klar i mai slik hun lovet i vinter. Tirsdag garanterte hun at meldingen kommer denne måneden.
Frp hadde en rekke endringsforslag, men endte med å stemme for loven etter at alle deres forslag hadde falt. (©NTB)
