Internett-teknologi i en eller annen form danner basis for de aller fleste av dem.Bedriftene sikter mot det internasjonale markedet.
– Den samfunnsmessige betydning av nyskaping møtes med en helt annen forståelse i dag. Gründerstatusen er mer akseptert, og det er ikke lenger skam å gå konkurs, sier Jon Sletthaug. Han er innleid konsulent hos Leiv Eriksson Nyfotek (LEN), som er den ledende støttespiller for nyetableringer fra forskningsmiljøet i Trondheim.
Ny økonomi
Internett er basisen for det som gjerne kalles Den nye økonomien. Økonomien er egentlig den samme gamle, men begrepet brukes for å betegne mulighetene for nye produkter og tjenester som er oppstått i kjølvannet av vår nye kommunikasjonskanal.
Situasjonen har litt til felles med det som skjedde for hundre år siden, da bilindustrien var i sin barndom. Den transportrevolusjonen selvgående kjøretøy representerte, ga opphav til en hærskare av bilprodusenter og underleverandører. Rundt 1910 var det flere hundre ulike bilprodusenter i USA. Bare et fåtall av disse overlevde.
På samme måte vil det neppe være rom for alle dot.com-bedrifter som yngler i øyeblikket. Men parallellen til bil-boomen er ikke helt relevant. Investeringsbehovet er mindre, og det kreves ikke et stort produksjonsapparat for å løfte seg fra bakken i den nye økonomien. Man kommer langt med gode ideer og gode hoder. Selv om børsfall og børsbobler har gitt dot.com-begrepet en negativ klang, er det god tilgang på kapital for dagens Internett-entreprenører.
Bedre organisert
Under etableringsbølgen på midten av 80-tallet var Jon Sletthaug direktør for Asev, den sentrale fødselshjelperen for datidens høyteknologibedrifter. I dag registrerer han at den største forbedringen har skjedd i organiseringen av nyskapingsvirksomheten.
Der fins mange gode hjelpere – forskningsparker og inkubatorer – og tilgangen på kapital er bedre, også når det gjelder offentlige midler. Mens det tidligere bare var de tøffe gründerne som våget å ta spranget, er støtteapparatet og kulturen i dag en helt annen.
Sletthaug mener etablererne får god hjelp i de første kritiske årene. Gründeropplæring gis i flere sammenhenger, også ved universitetene. Tiltak, som for eksempel Venture Cup, bringer frem nye ideer og gründere. Rasjonalisering og endringer i næringslivet bidrar også til at det genereres nye bedrifter.
Nytt i Perleporten
I disse dager er en ny inkubator under etablering i Perleporten på Gløshaugen. Med sin sentrale plassering vil den sannsynligvis bidra til at enda flere studenter inspireres til å ta spranget over i egen virksomhet.
Det er flere som allerede under studiet etablerer egen bedrift sammen med studentkolleger. Veksten i antall ansatte skjer også mye raskere i dagens etableringsmiljø.
Det internasjonale innslaget, både i kontakter og kapital, er vesentlig større enn for 15 år siden. For eksempel har det amerikanske selskapet Atmel utviklingsavdeling i Trondheim innen kretsdesign, mens trondheimsbedriften Clustra, som leverer databaser, har 20 av sine 100 ansatte i USA.
Silicon Valley-stemning
Det mest sydende etablerermiljøet finner vi i dag på Pirsenteret på Trondheim havn. I første byggetrinn av Pirsenteret holder to av de store fra forrige etableringsrunde til – Oceanor og Seatex, som i dag er blitt til Navia. Mange av dot.com-ene har tilhold i det nyeste bygget mot nord, Leiv Eriksson Senter – Fremtidens og Mulighetenes Hus.
Her ligger blant andre Trustix, som utvikler programvare for Linux-baserte servere. Firmaet ble etablert i desember 1997, men har ligget lavt i terrenget frem til de lanserte sine første produkt på nyåret 2000. Siden har de opplevd en markant stigning i publisitet, ansatte og investorinteresse. Silicon Valley-stemningen har aldri vært mer merkbar på den hjemlige arena enn hos Trustix.
Pizza og brus
Haugevis med tomme brusflasker og raskbøtter med pizzaesker og halvspiste baguetter vitner om rask ekspasjon og et miljø med unge og fremadstormende datanerder.
.png){kind=logo}
Tommy & Tigern ligger side om side med datahåndbøkene, et tydelige tegn på at jobbing foregår til alle døgnets tider. Trustix ansetter minst én ny person i uka, omsetter for ti millioner kroner i år og venter en tidobling til 100 millioner neste år.
Trustix er sammen med Fasts avdeling i Trondheim en av de største dot.com-bedriftene i byen, og begge leverer i dag sine produkter på det internasjonale markedet. Men det er mange flere, og andre ligger i startgropa for etablering.
