.jpg){kind=small}
Teknisk Ukeblad har flere ganger omtalt bølgekraftteknologien til det norske selskapet Havkraft og gründer Geir Arne Solheim.
I 2014 sjøsatte han et fullskala demonstrasjonsanlegg for bølgekraft bygget inn i en gammel fisketråler fra 1978. Fartøyet M/S Havkraft produserte elektrisitet i et av Norges mest værharde steder, utenfor Stadt.
Nå møter imidlertid bølgekraft-gründeren motsjø. Mandag må han forsvare seg mot en rekke grove anklager fra arvingene til hans tidligere samarbeidspartner i Oslo tingrett.
De anklager ham blant for å urettmessig ha brukt bølgekraftteknologi som tilhører faren deres for å få offentlige forskningsmidler.
Bølgekraft-gründeren avviser beskyldningene.
- Les også: Norge har fått sitt første bølgekraftverk som leverer strøm til kraftnettet. Slik virker det
Arvinger ble opprørt
Arvingene saksøkte Solheim og Havkraft i mai. Faren deres var Bjørn Hafstad, som døde i 2005. Han var gründer bak Hafstad Sea Power System (HSPS).
Arvingene krever at Havkrafts første patent blir overført til dem, samt at deres far blir nevnt som oppfinner i patentet. I tillegg vil de ha skjønnsmessig erstatning.
Striden handler om norsk patent nr NO327593, som dekker et bølgekraftverk som utnytter både bølgenes vertikale løftekraft, samt den horisontale skyvekraften. Det var Solheim som søkte om patentet i 2007 og det ble innvilget i 2009. Patentet er i dag eid av Havkraft.
Sammen med advokat Ane Ottesen er Onarheim prosessfullmektig for arvingene. De ønsker ikke å kommentere tvisten ytterligere nå, og viser til sluttinnlegget.
Har «ligget i skuffen»
Havkraft-gründeren opplever at arvingenes påstander er basert på misforståelser.
– Oppslaget i BT høsten 2017, som saksøker viser til, omtaler et helt annet patent enn NO327593, som blant annet er tema i saken, skriver Geir Arne Solheim i en epost til Teknisk Ukeblad.
Han forteller at NO327593 var det første patentet han fikk innvilget tilbake i 2009, fire år etter at Hafstads bortgang. Da selskapet Havkraft senere ble etablert, ble patentet overført til selskapet.
– Videre forskning i samarbeid med CMR (Christian Michelsen Research, red anm.) i Bergen avdekket at den patenterte løsningen ikke ville være lønnsom å kommersialisere, og patentet har siden «ligget i skuffen» og ikke blitt benyttet i noe produkt, forteller gründeren.
Han forteller at han etter Hafstads bortgang i 2005 arbeidet videre med bølgekraftteknologi i samarbeid med blant annet CMR og Sintef, og at forskningen og utviklingsarbeidet har resultert i en selvstendig patentfamilie som beskytter Havkrafts løsning tilpasset offshore bruk.
– Havkrafts løsning kan for eksempel inkorporeres i oppdrettsanlegg offshore og i fundamentet for flytende eller bunnfaste havvindmøller. Dette er åpenbart en helt annen løsning enn den landbaserte løsningen som er beskrevet i NO327593, forteller Solheim.
– Jeg opplever at saksøker baserer sine påstander på en rekke misforståelser, og er naturligvis skuffet over at dette ikke lot seg løse på minnelig måte, skriver han.
Solheim skriver at Havkraft ikke ønsker å kommentere påstandene fra motparten ut over dette, siden saken skal opp for retten neste uke.
Svingende vannsøyle
Patentet arvingene vil ha gjelder kort fortalt et bølgekraftverk der bølgene skaper trykkluft i et kammer, der luften igjen driver en turbin.
«Havkraft-teknologien skil seg frå alle andre prosjekt både gjennom utforming, funksjon og effekt/kostnadsbilete. Teknologien er basert på prinsippa til den svingende vannsøyle (Oscillating Water Column (OWC), der lufttrykk vert produsert på grunn av svingingar i bølgjene. Det nye i dette er derimot tilleggseffekten med tyngda av dei store vassmassane som i vår skråstilte teknologi går over frå løft og rotasjon til reint skyv», heter det blant annet i patentet.
Solheim har tidligere sammenliknet bølgekraftteknologien med en radio.
– Et vanlig OWC-kraftverk tar bare inn P1, men vi kan ta inn alle radiobølgene, fortalte han til Teknisk Ukeblad i 2013.
Havkraft har til sammen fem norske patenter, rettssaken handler om kun et av disse.
- Les også: Per Olav (74) er Norges patentkonge
– Påfallende likt
Arvingene påstår at det patenterbare i Havkrafts patent var farens, Bjørn Hafstads bølgekraftoppfinnelse. Det er bakgrunnen for at de krever patentet.
Hafstad forsøkte i 1998 å patentere en fremgangsmåte for å utnytte bølgeenergi, men søknaden ble senere henlagt av patentstyret. Arvingene mener imidlertid at farens oppfinnelse var patenterbar.
«Saksøkte var velkjent med Hafstads utviklingsprosjekt og bølgekraftteknologi. Man gjenfinner Hafstads bølgekraftoppfinnelse i patentkravene. Innholdet i patentskrivet er så påfallende likt Hafstads bølgekraftkonverter at Solheim ikke kan ha vært i god tro», skriver arvingenes advokat til retten.
Advokaten skriver videre at Solheim har fått gjentatte oppfordringer om å dokumentere sitt bidrag for å bringe frem oppfinnelsen som ligger til grunn for bølgekraftpatentet, men at Solheim ikke har etterkommet dette.
– Ble betrodd opplysninger
Arvingene hevder også at Havkraft-gründeren rettsstridig har utnyttet farens bølgekraftoppfinnelse. Dette ligger til grunn for erstatningskravet deres.
Oppfinner-arvingene hevder at Solheim begynte i Hafstad Sea Power Systems som prosjektassistent. Der skal han ha hatt innsyn i og dokumentert Hafstads bølgekraftteknologi, ifølge oppfinner-arvingene.
«Stillingen innebar at Solheim ble betrodd opplysninger fra Hafstad om bølgekraftkonverteren, oppfinnelsen og prosjektet hvilket innebærer en forpliktelse til å behandle denne kunnskapen som bedriftshemmeligheter», argumenterer døtrenes advokat til retten.
Døtrene hevder at selv om ikke Havkraft-gründeren har tjent penger på oppfinnelsen, så har de krav på erstatning.
De hevder i den forbindelse at Havkraft-gründeren urettmessig har tilegnet seg verdiene som faren deres investerte i bølgekraftteknologien.
«Solheim har urettmessig benyttet seg av Hafstads bølgekraftoppfinnelse og saksøkernes navn for å tilegne seg offentlige forskningsmidler», skriver advokaten deres til retten.
Havkraft har siden starten fått tilsagn om 7,7 millioner kroner i støtte fra Innovasjon Norge.
– Var i god tro
Havkraft-gründeren mener kravet om at patentet skal overføres til arvingene, må avvises.
Hovedbegrunnelsen er at kravet er fremsatt for sent. Advokaten hans peker på at fristen begrenset opp til tre år fra da patentet ble meddelt, gitt at innehaveren av patentet var i god tro.
«Saksøkte var i god tro da patentet ble meddelt og overført», skriver advokaten til retten.
Advokaten peker også på at selv om søksmålet skulle være tatt ut før fristen, så krever en overføring av patentet at kravstilleren satt på en patenterbar oppfinnelse.
Advokaten peker på at arvingene kun har lagt frem offentlig tilgjengelig informasjon for å dokumentere Hafstads oppfinnelse, samt at denne ikke skiller seg vesentlig fra tidligere kjent teknikk.
Havkraft-gründerens advokat hevder også at det ikke er dokumentert at Hafstads arbeid var beskyttet som bedriftshemmeligheter. De mener derfor erstatningskravet ikke kan føre frem.
Advokaten argumentere videre for at gründeren og selskapet ikke har hatt inntekter på grunn av den påstått rettsstridige bruken, og heller ikke hatt tap.
Saken starter i Oslo tingrett 3. desember og varer i tre dager.
