En avtale mellom Papirindustriens Forskningsinstitutt, PFI, og de fire bedriftene Norske Skog, Borregaard, Peterson og Södra har sikret PFI inntekter i størrelsesordenen 27 millioner kroner i perioden 2001 til 2003.
Avtalen om inntektsgaranti blir ikke fornyet når den løper ut ved årets utgang.
Styreleder Georg Carlberg i PFI sier det nå er satt ned et utvalg som skal vurdere konsekvensene for PFI. Rapporten fra utvalget vil bli behandlet på et styremøte 16. juni. Carlberg er forskningsdirektør i Norske Skog, som har stått for nærmere 75 prosent av PFIs inntekter.
Carlberg sier hovedgrunnen er at treforedlingsindustrien har endret seg mye siden midt på 90-tallet, ikke bare Norske Skog men også flere av de andre er blitt mer internasjonale. Samtidig er treforedlingsindustrien blitt mer spesialisert slik at de fire bedriftene har mindre felles behov. I tillegg er den offentlige støtten til treforedlingsindustrien kraftig redusert.
Forsker Kai Toven ved PFI er formann i funksjonærutvalget, som er en fellesorganisasjon for de ansatte. Han forteller at støtten fra Forskningsrådet er redusert fra 10.7 mill. NOK i 1995 til 7.2 mill. i 2002 og 5.9 mill. i 2003. Dette utgjorde henholdsvis 45 %, 27 % og 19 % av PFIs totale FoU-midler.
- Det var litt svartmaling da dette be kjent, og nedleggelsesfrykt. Men nå er vi i ferd med å lete etter nye prosjekter, forteller Toven.
PFI har allerede søkt Forskningsrådet om midler til å utvikle plastkompositter fra cellulosefiber. De vurderer også å utvikle andre materialer basert på cellulosefiber.
- Ledelsen i Norske Skog har vist til at medlemsskap i bransjeforeninger i andre land utløser støtte på opp til 50 prosent til FoU-prosjekter, Jan Reinås hevdet dette i en artikkel i Skogindustrien og Georg Carlberg uttalte dette på et allmøte på PFI, sier Toven.
Toven avviser at andre gir mer offentlig støtte. På vegne av de ansatte i PFI har han foretatt en rundspørring til tilsvarende institutter i andre land.
Den viser at i Finland var offentlig støtte til KCL, den finske treforedlingsindustriens forskningsinstitutt, kun fem prosent av totale FoU-midler i 2002. På nittitallet var støtten nesten tre ganger så høy som i dag.
I følge prosjektledere ved Skogindustriens tekniska forskningsinstitut i Sverige får de ingen offentlig støtte til " avispapir-prosjekter". Holdningen er at slike prosjekter må industrien finansiere selv. Prosjekter med mål av "generell samfunnsinteresse" kan de derimot få støtte til, eksempelvis energisparingsprosjekter
I Frankrike forhandler alle forskningsinstituttene, totalt 22 ulike institutter, med staten om offentlige midler i et langsiktig perspektiv. De får tildelt en fast sum som er konstant i 4-5 år før det forhandles på nytt. For 2002 utgjorde offentlige midler 40 % av FoU midlene for den franske papirindustriens forskningsinstitutt, CTP.
- På New Zealand, hvor Reinås antyder at man kan oppnå 50 % offentlig finansiering, er Papro det eneste forskningsinstituttet som arbeider mot papirindustrien. Her får FoU-prosjekter enten 100 % offentlig finansiering, eller så må industri fullfinansiere prosjektene. Offentlig finansiering blir kun innvilget hvis prosjektet er av nasjonal interesse for industrien og dersom instituttet har kompetanse på området, hevder Toven.
