Den atomdrevne ubåten Kursk har havarert, og ligger nå på mellom 50 og 170 meters dyp. Ubåten har normalt en besetning på 107 mann. Om ikke mannskapet snart lykkes i å starte reaktoren, vil hele besetningen omkomme. Avhengig av hvor dypt båten ligger, kan mange reddes ved nødoppstigning gjennom torpedorørene. En slik nødoppstigning er imidlertid meget risikabel, og kan gi de overlevende skader for livet på grunn av nitrogenekspansjon som gir såkalt dykkersyke.
I og med at reaktoren hevdes å være intakt og avstengt, skal det normalt ikke være fare for forgiftning av havet. Hvis reaktoren imidlertid springer lekk, kan svært giftige, radioaktive avfallsstoffer som plutonium komme ut i sjøvannet.
Flåteøvelse
Havariet har skjedd bare ti mil utenfor kysten av Kolahalvøya, nær 70 grader nord og 37 grader øst. Atomubåten Kursk, av Oscarklassen, deltok i en russisk flåteøvelse.
– Den har sunket på grunn av katastrofal svikt i maskinen, opplyser admiral Jevgenij Popov i Nordflåten. Dette kan bare bety reaktorhavari. Uten reaktor kan ubåten ikke produsere elektrisitet, reservebatteriene brukes akkurat nå for å drive oksygenproduksjonen ombord. Båten har ikke mulighet til å drive pumper som kan fylle trykkluft i reservoarene. Trykkluften brukes til å blåse ballasttankene. Kan tankene ikke blåses, må ubåten bli liggende på bunnen.
Åpne ballasttanker?
Sjømilitære fagfolk lurer på hvorfor Kursk ikke klarte å holde seg flytende da reaktoren ble stengt. Normal prosedyre er å gå til overflaten og sikre båten og sende nødsignal. Det kan se ut som om Kursk sank med åpne ballasttanker, uten trykkluft nok til å blåse tankene.
– Kursk fikk muligens et reaktorproblem under oppstigning etter blåsing, og hadde derfor ikke mulighet til å blåse enda en gang for å hindre at båten sank, tror kommandørkaptein Per Høiby i Forsvarets Overkommando.
– Kursk har ikke raketter med atomstridshode om bord, hevder Nordflåtens pressetalsmann Igor Dygalo . Nordflåtens redningsfartøyer er på stedet og har radiokontakt med ubåten.
Oscarklassen har deplasement på over 10.000 tonn, enkelte er oppe i 13.500 tonn. Dette kan sammenliknes med norske ubåter av Kobbenklassen på 450 tonn eller Ulaklassen på 1300 tonn.
Isolert reaktor
Reaktoren om bord i Kursk er av trykkvanntypen. En primær vannkrets omslutter her selve reaktoren og frakter flere hundre grader varmt vann – trykksatt for ikke å koke – ut til en varmeveksler. Der koker primærkretsen det sirkulerende vannet i sekundærkretsen.
Den hete dampen ledes deretter til turbiner og hjelpemaskineri. I en følgende kondensator kjøles restdampen og gjenvinnes som vann, som på nytt pumpes inn i varmeveksleren. De to kretsene er isolert fra hverandre og radioaktivt primærvann forlater således aldri reaktorrommet, som er trykktett og kollisjonssikkert isolert fra resten av ubåten.
Den russiske Mike-ubåten Komsomolets sank ved Bjørnøya i 1985, etter reaktorhavari og storbrann ombord. 43 av 69 mann omkom. Komsomolets har fire atomstridshoder om bord men Sjøforsvaret hevder at båten ikke lekker radioaktivitet.
