Etter hvert som gigantfeltene tømmes på deler av norsk sokkel, flytter de store oljeselskapene blikket mot nye områder.
Bak seg etterlater de en rekke mindre felt som ikke gir tilfredstillende utbytte.
Men en rekke småselskaper tørster etter å tømme oljepyttene på norsk sokkel. Et av dem er tidligere ConocoPhillips-sjef Lars A. Taklas Norwegian Energy Company AS, eller Noreco.
- Vi finner nye kreative løsninger som andre ikke ser. De mindre selskapene har helt andre perspektiver og kan utnytte mulighetene på en annen måte, sier Lars A. Takla.
Inspirert i Texas
Han og tidligere Smedvig-sjef Ole Melberg står bak ett av de mange småselskapene som skal suge opp og utnytte hver oljetrevl.
Takla og Moberhg hadde lenge vurdert å gjøre noe sammen. Og da ConocoPhillips-direktøren gikk av i fjor, startet de arbeidet med å danne et oljeselskap startet umiddelbart.
– Jeg fikk inspirasjonen da jeg jobbet for Phillips i Texas og så alle de små og uavhengige selskapene som tok seg av haleproduksjon der borte. Den sørlige delen av Nordsjøen er også moden. Dermed ligger forholdene til rette for kreative små selskaper som går nye veier og finner løsninger andre ikke har funnet, sier Takla.
Samlet flere oljetopper
Det er et svært sterkt team Takla og Melberg har samlet. Scott Kerr ble lokket fra toppjobben i BP Norge og ansatt som administrerende direktør.
Med på laget har de blant annet tidligere Aker Maritime-sjef Sverre Skogen, Technor-grunder, og Ole Melbergs bror, Tollak Melberg, IKM-grunder Ståle Kyllingstad og Sigmund Rosnes fra Norske AEDC. I tillegg har 3i, HitecVision og Lyse Energi gått inn med til sammen 550 millioner kroner.
Noreco har allerede fått fire tildelinger på norsk sokkel, tre i høst og én i 19. runde. I tillegg har selskapet kjøpt 40 prosent av PL271 and PL302 fra Dong Norge. – Den sørlige delen av Nordsjøen blir vårt kjerneområde i starten. Men vi har også internasjonale ambisjoner. Og vi satser på å vokse fort, sier Takla. Han setter ingen begrensinger for hvor stort selskapet kan bli.
.png){kind=logo}
Lavere terskel for leteboring
Hva er grunnen til at det kommer så mange nye selskaper for tiden?
– Den viktigste årsaken er helt klart endringene i skattereglene. Det var veldig klokt av myndighetene å innføre en ordning om refusjon av kostnader knyttet til leteboring. Nå trenger man ikke å gå i overskudd for å få fradrag. Dermed blir terskelen for å bore letebrønner mindre. Den høye oljeprisen gjør det også mer gunstig for å finansiere produksjonen. Men samtidig begrenser den mulighetene for å kjøpe seg inn i andre lisenser, sier Takla. Han forteller at omsetteligheten fremdeles er lav i Norge i forhold til britisk sektor. Hydro og Statoil ønsker i stor grad å sitte på produksjonen selv, mens Petoro ikke har lov til å selge.
Oljeknøttenes innvasjon
Oljekjempene har problemer med å finne det kostnadsvarende å lete på små prospekter og å produsere fra områder med små ressurser. Mens små uavhengige selskaper har tatt seg av haleproduksjon og små felt på britisk sokkel i en årrekke, har oljepyttene i Norge blitt liggende - fram til nå.
Presse- og mediekontakt Eldbjørg Vaage Melberg i Oljedirektorat mener det er myndighetenes tiltak, de høye oljeprisene og mer tilgjengelig leteareal som har ført til den sterkt økende interessen.
– Myndighetene har gått inn for å lokke nye oljeselskap til norsk sokkel. Derfor ble skattereglene endret for å gjøre det mer gunstig for nykomlinger å prøve seg. Dersom letebrønnen er tørr, er skattesystemet innrettet slik at det nystartede oljeselskapet får 78 prosent av kostnaden refundert kontant. Tidligere var det bare etablerte selskaper som kunne trekke fra sine utgifter direkte på inntektskatten, sier Eldbjørg Vaage Melberg i Oljedirektorat. Hun forteller at det har blitt plass til flere aktører ettersom myndighetene har gjort mer leteareal tilgjengelig i 18. og 19. konsesjonsrunde.
I følge Melberg har det blitt jobbet spesielt målrettet i Stavanger. – Stavanger-ordfører Leif Johan Sevland har gått aktivt inn for å tiltrekke nye selskaper. Og det har kommet hele 25 nye selskaper til byen de siste årene.
