LEDERUTDANNING Drømmelederen fra 1960-tallet ville neppe fått jobb i en sentral, norsk bedrift i 2006. Pidestall-lederen er skiftet ut med dialog-lederen. Likevel må ingen være i tvil om hvem som til syvende og sist bestemmer. Lederen har fortsatt ansvaret, både som mykt menneske og sterk beslutningstaker, men i et inkluderende fellesskap.
Gode ledere skaper gode bedrifter. Men med en flat struktur er det viktig at lederen har solide kunnskaper både om fag og mennesker. Konsensus og felles forståelse av utfordringer og mål er en forutsetning for at både lederen og bedriften skal lykkes.
Mange vokser umerkelig inn i lederrollen. «Plutselig» sitter de med et betydelig ledelsesansvar, ofte over høykompetente mennesker. Lederen trenger verken være eldst eller ha mest formell utdanning, men trenger å være dyktig som leder. Til det trengs det påfyll underveis.
Mange, sannsynligvis de fleste, er i utgangspunktet ikke skolert til å være ledere. Den oppegående lederen retter på dette underveis, og dette er viktig da Norges humankapital utgjør, ut fra departementale beregninger, ca. 80 prosent av nasjonalformuen. Kvaliteten på kompetansen må derfor kontinuerlig videreforedles, også hos våre ledere.
Lederutdanning på deltid er en løsning for stadig flere. Det er krevende, men viser seg i praksis å være både engasjerende og effektivt. Ledere med yrkeserfaring setter gjerne pris på den nære koblingen mellom den akademiske verden og næringslivet, møtet mellom professoren og næringslivslederen i programmer som Master of Management.
Lederutdanning gir ikke lederen automatisk de riktige svarene, men den gir lederen selvtillit og større muligheter til sammen med medarbeiderne å finne frem til gode løsninger. Spesielt er dette viktig i teamarbeid med konkrete, praktiske eksempler.
Det blir i økende grad lik lederkompetanse som etterspørres i privat og offentlig virksomhet. En tidligere FAFO-rapport peker på kampen om kompetent arbeidskraft. Siviløkonomene hevder, som representanter for de høyt utdannede, at det er vanskelig å få høyt kvalifiserte mennesker til å søke seg inn i offentlig forvaltning, primært pga. lønnsforskjellene.
Forhåpentligvis er det offentlige Norge, både lokalt og sentralt, i ferd med å tenke mer profesjonelt med hensyn til ledelse, og dermed også gjøre det lettere å rekruttere høyt kvalifiserte mennesker. Spesielt spennende er det å se den lederskoleringen som skjer i en del kommuner. Sentrale østlandskommuner som Oslo, Bærum, Asker og Ås setter hele ledelsen på skolebenken til etterutdanning og kompetanseheving.
Det er i hovedsak den samme lederkompetansen som trengs både i det offentlige og private. De færreste er født til å være ledere, men de fleste kan bli gode ledere gjennom relevant opplæring.
Kristin Ølberg
Studieleder for MBA, Handelshøyskolen BI
