Et F-35 på patrulje sammen med en gruppe ubemannede kampfly, der alle dronene kontrolleres av flygeren i F-35-cockpiten.
Det kan være realiteten allerede tidlig på 2020-tallet, kommer det fram i en ny autonomistudie gjennomført av det amerikanske flyvåpenet, USAF.
Sentralt i den nye teknologisatsingen er det å sette sammen styrker av bemannede og ubemannede plattformer.
Se resultatet: Kremen av norsk forsvarsindustri og båtbygging har gått sammen. Dette er resultatet
Ny strategi
– Vi ser for oss at ubemannede fly vil bli benyttet i et mye bredere spekter av oppdrag enn i dag, hvor de primært brukes til langvarige ISR-oppdrag (Intelligence, Surveillance and Reconnaissance/etterretning, overvåking og oppklaring). I framtida vil de også kunne brukes som transportfly og samvirke med bemannede fly.
Det sier sjefforsker Mica R. Endsley i det amerikanske flyvåpenet i et intervju med military.com/Defense Tech.
Hun har ledet arbeidet med den nye studien kalt «Autonomous Horizons» som skal publiseres i løpet av våren.
Rapporten tar for seg hvordan USAF kan øke bruken av automatiserte systemer «som krever mindre menneskelig interaksjon».
Endsley holdt nylig en pressekonferanse om det pågående arbeidet i Pentagon.
Flybilen måtte nødlande: Flybilen måtte nødlande - reddet av fallskjerm
Avfyrer dronens våpen fra lufta
Ifølge Air Force Magazine, som også refererer fra pressekonferansen, understreket hun at det ikke er foreligger planer om å fjerne mennesker fra beslutningsprosessen når det gjelder bruk av våpen.
Det handler mer om at menneskene trenger hjelp til å behandle den enorme mengden data som genereres av maskinene.
Blant mange bruksområder tar rapporten for seg hvordan ubemannede kampfly kan eskortere bemannede kampfly og være en forlengelse av våpenplattformen med utveksling av sensordata.
Eksempelvis kan dronene bære med seg ekstra våpen som kan avfyres fra det bemannede flyet.
Dette er kapasiteter som ifølge henne ligger fem til ti år fram i tid. 
Ferdigskrog, missiler og framdrift uten luft: Ferdigskrog, missiler og framdrift uten luft: Dette er kravene til Norges nye ubåt
Predator/Reaper
USAFs flåte av ubemannede kampfly består i dag av to generasjoner Predator-fly: MQ-1 Predator og MQ-9 Reaper (Predator B) som kontrolleres fra bakkestasjoner.
MQ-9 Reaper-flåten består av over 230 fly som i mars passerte til sammen én million flytimer. Nesten 90 prosent av dette er fløyet i strid.
Den bærer Hellfire-missiler og har evnen til å slippe GBU-12 Paveway II, som er en 500-punds laserstyrt bombe, og tilsvarende store gps-styrte GBU-32-bomber (Joint Direct Attack Munition, JDAM).
Tredje generasjon, den jetdrevne Avenger, er i siste fase av utviklingen nå, men er ennå ikke operativt.
Video:
Ubemannet C-17?
Ifølge Defense Tech vil den nye strategien både kreve nye ubemannede systemer, men også videreutvikling av eksisterende fly.
Ifølge Endsley vil et fly som C-17 Globemaster III sannsynligvis bli videreutviklet til en ubemannet versjon som kan brukes til de mest risikable fraktoppdragene.
Et slikt prosjekt behøver ikke være spesielt langt fram i tid.
Uten at det har noe med dette prosjektet å gjøre, kan det bare som et eksempel nevnes at C-17-produsenten Boeing allerede har konvertert flere F-16 på lignende måte.
I september 2013 fløy F-16 for første gang uten noen i cockpit. Kampflyet tok av automatisk, fløy i overlydshastighet og landet igjen automatisk.
Formålet med dette er å gjøre om pensjonerte fly til flygende målskiver som heter QF-16.
