Da han 22 år gammel kom rett fra ingeniørstudiene, fikk han utdelt et stativ og en kikkert. Etter noen dagers testing fant han ut hvordan han skulle bruke utstyret til å måle opp terrenget, og noterte flittig ned før han regnet ut resultatene.
Nå er hverdagen en annen. Trond Pettersen Valeur har akkurat feiret 30-årsjubileum i Skanska, og som regiondirektør har han ansvaret for de store anleggsprosjektene.
Avanserte totalstasjoner beregner selv både avstander og vinkler, og GPS-systemer har for lengst automatisert maskinstyring i et tempo han ikke engang turte å drømme om som nyutdannet ingeniør.
– Det har vært en formidabel utvikling, som har ført til en betydelig effektivisering, sier Valeur.
Store endringer
I løpet av 30 år i bransjen har Valeur opplevd å gå fra penn og papir, til kassett, til Excel og nå til dagens 3D-modeller og enda mer kompliserte BIM-modeller.
– Vi har nå droner til 3D-skanning og fotografering av landskap, 3D og BIM-modeller er mer og mer vanlig i bransjen, og vi har iPad som samhandlingsverktøy ute på prosjektene. Vi ser stadig etter muligheter for å bruke ny teknologi til å utvikle virksomheten vår, og møte stadig økende krav fra offentlige myndigheter, sier han.
Og legger til at prosjektene de gjennomfører, er mye mer komplekse enn før, mens kravene til effektivitet er stadig økende.
– Kravene til byggetid og dokumentasjon har økt ekstremt de siste årene. Heldigvis gjør teknologien det mulig å oppfylle kravene til dokumentasjon i dag på en mer effektiv måte enn for bare ti år siden, sier han.
En voldsom utfordring
Både på bygg- og anleggssiden er det høy aktivitet for tiden. Valeur forteller at Skanska merker stadig mer til konkurranse fra utenlandske aktører i anbudsrundene.
– Vi ser stadig flere utenlandske aktører på de store prosjektene, det er en utfordring som trigger meg som person. Særlig i dag når pris har aller størst betydning i de aller fleste tilbudsrundene, sier Valeur.
Han legger imidlertid til at så lenge konkurranseforholdene er like, så er han helt sikker på at de skal hevde seg godt i de kommende årene.
– Vi vil nok ikke slå konkurrentene på lønnskostnader, men vi kan slå dem på teknologi og evnen til å utnytte teknologi og jobbe smartere, forklarer han.
- Anbudsprosess: Skanska mener italienere fikk særbehandling i milliard-anbud
En evig konkurranse
Valeur forteller at bruken av ny teknologi har ført til en betydelig effektivitet i prosjektene.
– Men det blir ikke behov for færre i selskapet av den grunn. Det blir færre per oppdrag, men flere oppdrag. Vi har gjerne færre folk på for eksempel tunnel enn det konkurrentene våre fra utlandet har, uten at det går utover fremdriften vår, forklarer han.
.png){kind=logo}
Han trekker blant annet frem tunnelen i Sørkjosen som Skanska overtok arbeidet med etter at den spanske entreprenøren Obras Subterraneas mistet kontrakten med arbeidet.
– Spanjolene hadde vesentlig flere folk enn oss, men klarte ikke holde fremdriftsplanen. Dette er et godt eksempel på at vi med vår erfaring, teknologi og dyktige fagfolk løser dette best, sier Valeur.
Han håper byggherrene etterhvert vil endre vektingen i hva som teller mest når det legges ut anbud på store prosjekter.
– Vi lever i en konkurranse hver eneste dag, og må så klart forholde oss til at pris er et viktig aspekt i denne hverdagen. Men vi tror teknologi kan gjøre oss bedre, og både håper og tror at pris vil ha noe mindre å si i fremtidens anbudsrunder. Det er viktig å huske at det finnes andre viktige elementer som HMS, gjennomføringsevne og kompetanse som også skal telle sterkt, sier han.
Og legger til:
– Men teknologien kan også bli en merkostnad om vi ikke sørger for at folk bruker den på riktig måte.
Detaljplanlegging
Det er ikke bare behovet for færre folk per oppdrag som gjør at man har tatt i bruk ny, effektiviserende teknologi og 3D-modeller.
– BIM gjør oss flinkere til å planlegge og avdekke problemer før de oppstår. Ved å redusere mengden feil og slippe å bruke tid på å rette dem opp, sparer vi en god del tid i prosjektene, forteller Valeur.
Alle detaljene som legges inn i modellen gjør i tillegg at alle fagdisipliner samarbeider på en langt bedre måte enn tidligere.
– I BIM-modellen kan man ofte se absolutt alle deler av prosjektet ned til hver minste detalj. Ved å utnytte dette i standardprosesser som prosjektering, planlegging og produksjon kan vi bedre skaffe oss oversikt over akkurat hva som skal gjøres til enhver tid, med tidsfrister som gjør at neste faginstans som skal inn, vet akkurat hva de skal forholde seg til, sier han.
Valeur viser oss en 3D-modell der støping av betong har ulike farger etter når støpingen skal være ferdig.
– På den måten kan alle gå inn og se alt som skal gjøres til enhver tid. Det gir en fremdriftsplan det er utrolig mye enklere å forholde seg til enn planene vi hadde før i tiden, sier han.
- Stad skipstunnel: Slik er status akkurat nå
Den norske modellen
At teknologi og bruken av 3D-modeller gjør det mulig for norske aktører å konkurrere mot utenlandske, bekreftes av Jørgen Leegaard, direktør for kompetansepolitikk, utdanning og rekruttering i Byggenæringens landsforening (BNL).
I likhet med Skanska forteller han at norske selskaper som bruker 3D-modeller har behov for langt færre arbeidere i prosjektene enn det utenlandske tenderer å ha.
– Vi har et høyt utdanningsnivå i Norge, og lite hierarki. Arbeiderne er selvgående, og løser utfordringene etter hvert som de kommer. Når man i tillegg bruker BIM, og dermed lar alle aktører få innsyn i de samme detaljerte planene, er mannskapsbehovet langt lavere enn i mange konkurrerende land, sier han.
– Vi kommer aldri til produsere billigst. Derfor må vi være effektive. Og for å bli mer effektive må vi være digitale og bruke alle de nye verktøyene vi har til disposisjon, legger han til.
- Lean Construction: Post-it-lapper ga hus med null byggefeil
Vil lære av Norge
Det er ikke bare den norske byggenæringen selv som imponeres av arbeidet sitt. De siste årene har også flere utenlandske selskaper fått øynene opp for den norske måten å jobbe på.
I mai i fjor fikk Statens Vegvesen for eksempel besøk av tunneleksperter fra Sør-Amerika som ønsket å lære av de norske aktørene.
Mens 800 mann bygger 55 kilometer tunnel i Norge, bygger nemlig 4800 mann 32 kilometer tunnel i Chile.
− Antall ansatte på et anlegg, og effektiviteten, er de største forskjellene mellom Chile og Norge, bekreftet seksjonsleder Øyvind Engelstad i Norconsult til Teknisk Ukeblad etter besøket.
