– Verden har blitt enda mer dramatisk, det er krig på dørterskelen vår, og vi må rett og slett skjerpe alvoret i rådet, sier direktør Elisabeth Sørbøe Aarsæther i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) til NTB.
– Vi har ikke nok folk innenfor helse, politi og brann til å ta vare på alle fem millioner nordmenn det øyeblikket en krise inntreffer. Da må beredskapsaktørene først hjelpe de som trenger det mest, som eldre og syke, legger hun til.
Siden 2018 har direktoratet derfor anbefalt nordmenn å ha beredskapslager hjemme som rekker til tre dager i en krisesituasjon. Egenberedskap innebærer at du kan ta vare på deg selv og dine nærmeste dersom det oppstår en uforutsett hendelse og man ikke kan komme seg på butikken.
Men i en stadig mer usikker hverdag med krig i Europa, ekstremvær og nye trusler, tror ikke lenger DSB at dagens råd reflekterer behovet i samfunnet.
– Åtte av ti nordmenn sier de vet de må ha beredskapslager, men bare fire av ti nordmenn har det. Vi har vurdert om vi skal fokusere på å få alle opp til tre dager, men vi tror det er for lite, og at vi må opp på sju dager beredskap, sier Aarsæther.
– Ganske mye vann
Nå skal forslaget ut på høring. DSB-direktøren er imidlertid tydelig på at et strengere krav også byr på nye utfordringer.
– Dersom rådet blir sju dager, slik vi ønsker, må vi nok bistå borettslag og leilighetskomplekser litt mer. Fordi det å ha vann til sju dager begynner å bli ganske mye, sier Aarsæther.
Da blir løsningen økt samarbeid, og at man hjelper hverandre, tror hun. Det kan for eksempel innebære at borettsslaget tar ansvar for vann til alle beboerne, mens beboerne selv tar ansvar for mat og varme.
– Det med mat er jeg ikke så bekymret for siden de fleste har noe på kjøkkenet. Men hvis du ikke har peis for eksempel, hvordan har man tenkt å holde varmen hvis strømmen går tre dager midt på vinteren?
– Det er et ganske dramatisk scenario, det finnes ganske mange enkle ting man kan kjøpe som ulltøy og en liten gassbrenner, men mange folk har ikke det, sier hun.
Ikke bare elendighet
En undersøkelse fra i fjor viser at kun en av fire nordmenn har beredskapslager hjemme. Disse tallene ble imidlertid hentet inn før Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022.
– Jeg tror det skyldes en tro på at alt alltid går bra, sier DSB-direktøren, som peker på pandemien som et eksempel.
Hun trekker fram at mange har glemt hvordan livet var den gang. Og siden det gikk fint, tror hun mange tar «det går nok bra» litt for lett.
– Det er veldig krevende nå, og vi er nødt til at befolkningen er sin rolle bevisst – som et av de viktigste leddene i beredskapen, sier hun.
Totalberedskapskommisjonen overleverte i sommer sin rapport « Nå er det alvor. Rustet for en usikker fremtid » til justisminister Emilie Enger Mehl (Sp), der det igjen ble anbefalt at alle bør ha egne beredskapslagre hjemme.
Justisministeren sa den gang at hun opplevde at befolkningen i økende grad er bevisst på egenberedskapen etter Ukraina-krigens utbrudd.
Likevel synes ikke Aarsæther at folk bør være alt for redd for krig her hjemme.
– Vi har en veldig god beredskap i Norge. Det er sterk tillit mellom myndighetene og befolkningen. Jeg tror ikke man skal tenke for mye på dette med krig, rett og slett, sier hun.
