Det vakte oppsikt da VG var først med nyheten om at milliardær Trond Mohn og en av hans direktører i M Vest Energy, Jonny Hesthammer, hadde startet selskapet Norsk Kjernekraft.
De vil utrede muligheter for å etablere en SMR-reaktor, et konsept med små modulære reaktorer. Det internasjonale atomenergibyrået IAEA har definert et effektnivå for slike på under 300 megawatt (MW) – til forskjell fra store konvensjonelle reaktorer som kan klare 800 til 1500 MW.
Den finske milliardskandalen
I juni 2012 besøkte jeg verdens største kjernekraftverk i Olkiluoto i Finland. En ny trykkvannsreaktor med en effekt på 1600 MW skulle supplere to eldre kokvannsreaktorer fra 70- og 80-tallet. Planen var oppstart i 2014, men først nå – over ti år senere – testkjøres reaktoren etter 17 års byggetid og 80 milliarder i kostnadsoverskridelser. Kjernekraft vil fra nyttår levere over 40 prosent av Finlands elektrisitetsproduksjon, og landet vil dermed ikke lenger være avhengig av å importere kraft fra Leningrad kjernekraftverk ved Finskebukta.
Slike mastodontiske anlegg bygges noen få steder i verden, men totalregnskapet er neppe bærekraftig om man tar med krav til areal, sikkerhetsopplegg, kostnader og det som er mest krevende – sikker avfallshåndtering som ikke utgjør noen form for miljørisiko.
Å sammenligne SMR-reaktorer med konvensjonell kjernekraft gir ingen mening. Det er ulike teknologier og størrelser selv om begge er basert på kjernefysisk fisjon. I SMR-konseptet bygges flere små reaktorer, gjerne i serieproduksjon på fabrikk for å redusere kostnadene. De krever ikke stort areal eller anleggsarbeid over flere år.
Dansk selskap leder an
Et av de mest spennende selskapene er danske Seaborg Technologies, som utvikler en saltsmeltereaktor. De kan for eksempel plasseres i containere på en flåte eller et skip og flyttes etter behov. Institutt for energiteknikk (IFE) i Halden utvikler simulatorer for kvalitetssikring av kontrollsystemer for Seaborgs modulbaserte reaktorer.
Teknas faggruppe for energi, industri og miljø (FEIM) hadde 21. september et seminar der senioringeniør Robert McDonald fra IFE redegjorde for samarbeidet med Seaborg og status for SMR-teknologien internasjonalt. Tilfeldigvis kom nyheten om det norske kjernekraftselskapet dagen etter.
– Det viktigste for oss er å skape en konkurrent til olje og gass, har Eirik Eide Pettersen uttalt i et intervju med TU. Nordmannen leder arbeidet med neste generasjon kjernekraft i Seaborg som tidligere i år ble medlem av EUs innovasjonsprogram, EIC Accelerator.
Deres saltsmeltereaktor bruker High-assay low-enriched uranium, men kan også bruke thorium. Reaktoren kan gå i 12 år uten tilførsel av mer saltbrensel. Da er det meste av det fissile materialet brukt opp, mens avfall kan sendes tilbake til leverandør for separasjon der noe av avfallet vil bli lagret og noe vil bli resirkulert i en ny reaktor, ifølge Seaborgs teknologibeskrivelse. Lagringstiden for brukt saltbrensel er 300 år og skal behandles på linje med radiologisk utstyr fra sykehus. Ifølge selskapet er det ingen risiko for verken nedsmelting eller eksplosjon i slike fjerde generasjons reaktorer(Compact Molten Salt Reactor).
Både kongen og Stortinget må godkjenne atomkraftverk i Norge
Kan bli viktig for skip
SMR-reaktorer kan også anvendes til fremdrift av havgående skip med nullutslipp. NTNU og KTH har et samarbeid for å vurdere om en mindre versjon av den svenske Sealer-reaktoren kan brukes til fremdrift av skip. Sealer bruker flytende bly som kjølemiddel i stedet for vann.
Professor og direktør i NTNU AMOS Asgeir Sørensen og tidligere DNV-sjef Henrik O. Madsen mener standardiserte SMR-reaktorer i fremdriftssystemer vil kunne bidra til dekarbonisering av skipstrafikk.
Internasjonalt er det en rekke SMR-prosjekter under utvikling, og allerede i 2028 regner selskapene med at de første reaktorene kan komme i kommersiell drift, mest sannsynlig i USA eller Canada.
Ikke nok med sol og vind
En akutt mangel på gass har fått flere land til å forlenge driften av gamle kraftverk som produserer kjernekraft og kullkraft. Men skal klimamålene nås, trenger vi utbygging også av ny kjernekraft og hydrogenproduksjon i tillegg til kraft fra sol og vind. Det sier også det internasjonale energibyrået IEA i en rapport fra i fjor om hvordan man skal oppnå nullutslipp i 2050. Analysen er bare blitt enda mer aktuell i forbindelse med Europas energikrise.
Derfor er det skuffende at olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) så tydelig avviser kjernekraft som aktuelt i Norge. Det kan virke som om han – som så mange andre – er avvisende på generelt grunnlag, uten å skille mellom konvensjonelle kjernekraftverk og SMR-kraftverk.
Etter mitt syn bør både politikere og forskere være nysgjerrige på hvilke teknologier som kan bli viktige for energiforsyningen om 10 til 20 år. Ingen teknologi er uten avfallsproblematikk. I forbindelse med EUs grunnlag for å innlemme kjernekraft i taksonomien(regelverk for bærekraftige løsninger), ble det laget en omfattende teknisk rapport om kjernekraftens status. Den viser at kjernekraft er en av energikildene som er tryggest og gjør minst skade på menneskers helse og miljø – om avfallet lagres trygt i undergrunnen. Ifølge samme rapport kan det rent teknisk sammenlignes med fangst og lagring av karbondioksid.
Heldige Norge
Analysene viser til at kjernekraft må være underlagt svært strenge regulatoriske og sikkerhetsmessige krav i alt fra geografisk plassering, design og materialer til anlegg, drift og avfallshåndtering. Også de to forskningsreaktorene på Kjeller og i Halden var underlagt svært strenge nasjonale og internasjonale krav.
Ifølge Håvard Kristiansen som er ansatt som operasjonsdirektør i Norsk Kjernekraft AS, er det nåværende norske lovverket og de gjeldende retningslinjene fra Det internasjonale atomenergibyrået IAEA tilstrekkelig for å regulere et norsk industrianlegg med SMR. Samtidig pågår det et arbeid for å tilpasse og harmonisere regulatoriske krav internasjonalt for å effektivisere saksbehandling for tildeling av konsesjoner.
Vi er heldige i dette landet som har vannkraft, olje og gass og kan bygge ut havvind i stor skala, men skal regjeringen nå sine klimamål, bør vi – som Danmark, Sverige og en rekke andre land – heie fram all teknologiutvikling som kan gi nullutslipp. Mobile SMR-reaktorene kan anvendes til mye mer enn produksjon av strøm og fremdrift for skip, for eksempel som balansekraft opp mot havvind og produksjon av hydrogen. De er billigere og tryggere og har minimalt med avfall sammenlignet med konvensjonelle reaktorer.
Miljøaktivist Greta Thunberg uttalte tidligere denne måneden at det vil være et feilgrep om Tyskland avvikler kjernekraft og i stedet bygger ut kullkraft. Det er ganske sikkert også olje- og energiminister Terje Aasland enig i. Derfor bør han heller ikke avvise den nye kjernekraft-teknologien før den kan vurderes som et alternativ til fossile energikilder.
Norges siste reaktorsjef om kjernekraftplanene: – Jeg kan nesten ikke tenke på noen tyngre oppgave
