De fleste har fått med seg at den unge mannen vi kjenner som " DVD-Jon", eller Jon Johansen som han egentlig heter, ble frikjent av Borgarting Lagmannsrett i ankesaken som Økokrim anla mot ham etter frifinnelsen i Oslo Tingrett i 2002. Denne gangen har Økokrim besluttet å ikke anke saken videre.
Dette er en sak spekket med teknisk innhold, noe som kanskje er den direkte årsaken til at så få har forstått hva den dreier seg om. DVD-Jon har bidratt til å gjøre det mulig å dekode innholdet på en DVD-plate slik at dette kan kopieres og distribueres fritt. Dette er realiteten, men ikke nødvendigvis hans intensjoner med handlingen. Flere har vært involvert. Den omtalte kopibeskyttelsen er laget for å beskytte materiale (filmer o.a.) som utgis i digitalt format på en DVD-plate fordi det digitale formatet gjør det mulig å lage 100 prosent nøyaktige kopier, eller duplikater. Faren for utstrakt piratkopiering er dermed stor og høyst reell.
Da dette beskyttelsessystemet - CSS (Content Scrambling System) - ble utviklet, var det i USA kun lov å bruke det vi i dag regner for en særdeles svak kryptering til å beskytte slike ting med (40-bits nøkler). I dag er det ingen heksekunst å bryte denne nøkkelen, spesielt ikke når man i utgangspunktet slik som i denne saken får tilgang til to av nøklene fra en utstyrsprodusent som ikke har beskyttet disse tilstrekkelig. I sikkerhetsmiljøene er det ingen som vurderer utviklingen av systemet som kan dekode innholdet (DeCSS) som noen stor bragd. I tillegg er det meste av dette arbeidet gjort av andre; DVD-Jons bidrag har stort sett begrenset seg til å lage et brukergrensesnitt som gjør det mulig å bruke DeCSS for andre enn programmerere, samt å legge DeCSS ut på internett i flere omganger.
Det er derfor ingen grunn til å omtale DVD-Jon som en stor kodeknekker. Lagmannsretten la da også til grunn for frifinnelsen at han egentlig ikke har bidratt med stort, og at han ikke har hatt oversikt over konsekvensene av det han har gjort. Grunnen til at han ble "syndebukken" og den som ble anmeldt er nok snarere at det var han som frontet dette arbeidet på internett på vegne av den uformelle gruppen MoRE (Masters of Reverse Engineering). Det har også versert ulike varianter av hvorfor DVD-Jon har gjort dette; fra det å ta innersvingen på den amerikanske filmindustrien, via det å gjøre det mulig å lage en Linux-basert DVD-spiller, til rett å slett å ha muligheten til å ta sikkerhetskopier av sine egne, lovlig anskaffede DVD-plater. Det kan synes som om Lagmannsretten har hatt mest tiltro til det siste alternativet.
Er det egentlig så galt å gjøre dette da? Vel, Lagmannsretten mener at åndsverk som selges i digitalt format ikke har rett på den samme beskyttelse som andre åndsverk, i alle fall slik norsk lov anvendes på dette. Professor i rettsinformatikk, Jon Bing, har uttalt seg om saken ved flere anledninger, og mener klart at DVD-Jon (ut fra det han opprinnelig ble tiltalt for) har gjort noe han ikke burde gjøre. Han sammenligner brudd på kopisperren med det å fjerne et butikkvindu slik at de som ønsker det fritt kan forsyne seg av innholdet i butikken. Vi kan vel si det slik at DVD-Jon har bidratt med deler av verktøyet i denne sammenheng. Slik fremstilt, forstår kanskje flere av oss at dette egentlig ikke er noe positivt, i alle fall ikke hvis vi eier den "butikken" det er snakk om. Men Bing hadde også helt rett i sin tidlige antakelse om at norsk lovverk ikke dekker dette godt nok, og at saken derfor var prinsipielt viktig å kjøre i rettsapparatet.
EU har for lengst vedtatt et direktiv - Infosoc-direktivet - som pålegger alle medlemmer, høyst trolig også inkludert EØS-landene, å innarbeide retten til beskyttelse av opphavsrettigheter også for åndsverk i digitalt formate, i sine nasjonale lovverk. Dette betyr at norsk lov, som altså ikke kunne brukes til å felle DVD-Jon, må oppdateres, trolig gjennom en revisjon av Åndsverkloven. I praksis vil dette gjøre det ulovlig å bryte slike kopisperrer som det man har gjort i DVD-Jon-saken.
Sverre K. Myren
Konrad Kommunikasjon, Oslo
