Sparepærer er ikke så miljøvennlige som man skulle tro. I motsetning til den tradisjonelle lyspæren, som nå er truet av forbud verden over, inneholder sparepærer og lystoffrør kvikksølv.
Da kanadiske Randy Bridges i Ellsworth, Maine, knuste en sparepære på datterens teppebelagte soveromsgulv - gjorde hun det mange andre trolig ville gjort om de var usikre på lyspærens innhold: Ringte forhandleren og spurte om råd.
Ringerunde
Der fikk hun beskjed om at sparepæren inneholdt kvikksølv, og at hun derfor måtte ta kontakt med den lokale giftinformasjonen. Der henviste de henne videre til delstaten Maines offentlige miljøtilsyn.
De lokale miljømyndighetene tok saken på ramme alvor og sendte spesialister til til Bridges hus for å måle nivået av kvikksølvforurensingen, forteller canadiske Financial Post. Resultatet var overraskende høyt, i canadisk målestokk vel og merke. Hele seks ganger så mye som delstatens egne grenseverdier på 0,3 mikrogram kvikksølv per kubikkmeter.
Ingen panikk i Norge
Bridges ble rådet til å hyre et profesjonelt firma med ekspertise på opprydding av miljøgifter. Det gjorde hun - og fikk dermed en regning på over 2000 dollar, tilsvarende snaut 12.000 norske kroner.
Hvordan forholder man seg så i Norge, dersom man knuser en kvikksølvholdig sparepære? Aldeles rolig, skal man tro Giftinformasjonen, som er underlagt Sosial- og helsedirektoratet.
- Dette høres ut som å skyte spurv med kanoner. Knuser noen en sparepære hjemme er det bare å børste det bort og få det ut av huset. Kvikksølvinnholdet er så lite at det ikke er noe problem, sier Berit Muan, seksjonssjef for Giftinformasjonen.
Stor forskjell
Sparepærer skal inneholde maksimalt 6 milligram kvikksølv, avhengig av hvor mye watt den avgir. Sett med norske øyne er et engangsutslipp av dette svinnende lite.
I Norge har vi en såkalt administrativ norm for arbeidsatmosfære på 0,05 milligram kvikksølv per kubikkmeter luft som er satt av Arbeidstilsynet. Det tilsvarer 50 mikrogram. SFT setter grenseverdien for uteluft til 1/30 av dette - 2 mikrogram - og det er mye mer enn den amerikanske grenseverdien på 0,3 mikrogram.
Så hvorfor er det så stor forskjell mellom kanadiske og norske anbefalinger?
Akkurat det vil ikke Statens forurensingstilsyn (SFT) ha noen mening om, og vi blir henvist til Statens Institutt for Folkehelse (FHI).
Flere usikkerhetsfaktorer
Det viser seg at FHI følger retningslinjen fra Verdens helseorganisasjon (WHO) som er på 1 mikrogram per kubikkmeter luft (metallisk kvikksølv) . Retningslinjen er basert på de laveste nivåer av kvikksølv hvor man har funnet effekt på mennesker, i tillegg til en usikkerhetsfaktor som skal ta hensyn til spesielt mottakelige grupper.
- Årsaken til forskjellen mellom den kanadiske og WHOs retningslinje er sannsynligvis vurderingen av størrelsen på usikkerhetsfaktor. Kanadiske myndigheter har trolig lagt inn en større usikkerhetsfaktor enn WHO har gjort, dermed blir grensen lavere, sier avdelingsdirektør Per Schwartze i FHI.
TU.no får vår vei mot opplysning antydninger om at godt imprentet amerikansk frykt for søksmål også kan være en årsak til de strenge amerikanske grenseverdiene. I Statene er det som kjent ikke uvanlig av forbrukere går til søksmål mot dette og hint.
Spesialavfall
Selv ikke om du hadde knust et gammelt kvikksølvholdig termometer, hadde Giftinformasjonen anbefalt profesjonell opprydding.
- Det gammeldagse febertermometeret inneholdt kvikksølv i betydelig større mengde. Disse finnes fortsatt i noen hjem, og det er ingen grunn til panikk om man knuser det. Men man må sørge for å få opp restene, sier Muan.
Hun anbefaler å samle de små kvikksølvkulene forsiktig med et lite, fuktig håndkle, legge det i et syltetøyglass og skru korken på. Glasset må håndteres som spesialavfall.
Folkehelseinstituttet mener avfallet fra sparepærer også må kastes i spesialbeholdere. Metallisk kvikksølv kan tas opp i organismer og omdannes til metylkvikksølv som vi kan få i oss via mat. Det er langt mer alvorlig, og har noen steder ført til kostholdråd blant annet for innlandsfisk.
- Vi jobber for å minimere all utslipp av kvikksølv, slik at minst mulig kommer tilbake i næringskjeden som metylkvikksølv, sier Schwartze.
Unngå kvikksølvdamp
Det man absolutt ikke må gjøre er å bruke støvsuger. Da risikerer man at kvikksølvet sprer seg, setter seg fast inne i støvsugeren og avgir metallisk kvikksølvdamp i lang tid, noe som er svært helseskadelig. Kvikksølv fordamper og prosessen skjer raskere ved oppvarming, derfor er det også viktig å rydde raskt opp dersom termometeret knuses på et varmt baderomsgulv.
Vil man være helt sikker på å få med seg alt, kan man strø svovelpulver, sinkpulver eller fotofikseringssalt over før man fjerner kvikksølvet, opplyser SFT.
Relevante artikler
Bellona: Nei til økt bruk av sparepærer
