Soria Moria-erklæringen vil at den nye regjeringen gjennom prioriteringer av bioenergi skal arbeide aktivt for å utvikle og øke bruken av miljøvennlige kjøretøy, samt sette i gang et introduksjonsprogram for bruk av biodrivstoff i tråd med EU-direktivet, som i denne sammenheng betyr en innblanding av biodrivstoff på 5,75 prosent innen 2010.
To goder
UMB hilser de politiske initiativene velkomne. Her lanseres to goder på en gang, under forutsetning av at det legges til rette for produksjon av biodrivstoff i Norge. Gjennom bruk av biodrivstoff gir man et viktig bidrag til Kyoto-forpliktelsene og gjennom produksjon av biodrivstoff gir man muligheter for omstilling i land- og skogbruk, noe som betyr økt antall varige arbeidsplasser i distriktene. Ikke minst er dette aktualisert med de nye WTO-forhandlingene.
Biodrivstoff
Drivstoffmarkedet i Norge er i dag på om lag 4,2 millioner tonn bensin og diesel til sammen.
For å erstatte 4 prosent av dette innen 2010 må det fremskaffes ca. 170.000 tonn oljeekvivalent biodrivstoff. Regner vi dagens pris på drivstoff til om lag 10 kroner per kilo kan vi få en omsetningsverdi på 1,7 milliarder kroner per år. Hvis Regjeringen derimot velger å legge seg på EUs linje og erstatte 5,75 prosent av det fossile drivstoff må vi med dagens forbruk skaffe ca. 240.000 tonn biodrivstoff per år.
Biodrivstoff kan grovt skilles i to hovedgrupper. Etanol og biodiesel som er flytende og metan og hydrogen som er gass. Bruk av gass krever ny infrastruktur, nye motortyper og lang omstillingstid. Bruk av etanol og biodiesel kan gjøres i dag ved å blande det med bensin og diesel, samt benytte dagens distribusjonsnett. Etanol fremstilles av mais, trevirke eller sukkerrør ved fermentering. Biodiesel fremstilles av ulike biologiske oljer fra mais, solsikke, raps og soya. Fett i slakteavfall fra fiskeforedling og kjøttforedling eller returfett fra gatekjøkken kan også brukes. Biodiesel kan også fremstilles fra treverk, men prosessen er i dag relativt komplisert, slik at prisen i dag er høy. Men dette kan endre seg.
Staten Minnesota har kommet lengst i USA innen produksjon og bruk av biodrivstoff. Minnesota har i dag 14 fabrikker som til sammen produserer om lag 1,2 millioner tonn etanol årlig og all bensin som selges i staten har 10 prosent innblandet etanol. Etanolproduksjonen har skapt 2560 nye arbeidsplasser. Nylig iverksatte staten Minnesota et krav om minst 2 prosent innblandet biodiesel. Målet er å komme opp på 10 prosent innen 2010. Både forskning og næringsliv i Minnesota har gjennom visjonære politiske vedtak blitt kraftig stimulert til å videreutvikle teknologiske løsninger som gjør biodrivstoff konkurransedyktig, også prismessig. Dette har ført til en positiv omlegging i landbruket hvor bøndene opplever økt etterspørsel etter mais og soyabønner. bedre priser.
Brasil er verdensledende på produksjon og bruk av biodrivstoff. De startet destillasjon i 1975 og i dag er all bensin som selges innblandet mellom 22 og 26 prosent etanol, produsert via et nettverk av 320 etanolfabrikker. Brasil planlegger 50 nye etanolanlegg de neste fem årene. Kina studerer metodene i Brasil når de nå bygger opp sin etanolproduksjon. Ved hjelp av en ny biodrivstoff-fabrikk regner Ghana med å redusere sin import av drivstoff med 240 millioner dollar i året. Tyskland har blitt en av verdens største biodrivstoffprodusenter på raps, ikke minst fordi at forholdene er lagt til rette ved kutt i avgiftene. Sverige blander i dag ut all bensin med 5 % etanol og distribusjonen er enkel fordi man kan benytte samme infrastruktur som for bensin. I løpet av 2005 kan du kjøpe E85 på 300 svenske stasjoner, mens målet for 2008 er at hele 1000 stasjoner skal tilby drivstoffet. I Stockholm demonstreres også lovende resultater ved en miks av etanol og diesel på busser. Ford har hatt suksess med sin etanoldrevne Fokus. Volvo rekner med at hver fjerde S40 og V50 som selges i Sverige kommer til å være en etanolbil. Saab hevder at deres nye biler kan akseptere inntil 25 % etanol i bensinen.
Hvis Norge i fremtiden skal være produsent av biodrivstoff må en omlegging til i deler av landbruket og skogbruket. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIOS) har nylig påvist at siden 1990 har den norske skogen økt med over 150 millioner kubikk, som tilsvarer over 25 prosent. Verdien av dette er 45 milliarder kroner. Årsaken skyldes historisk lave tømmerpriser, og resultatet er at halvparten av tømmeret i norske skoger er overmodent og står i fare for å råtne på rot. Dette eksempel viser hvilket potensial som ligger og venter. Men for å få det til må norske myndigheter handle raskt og legge forholdene til rette slik at næringen kommer i posisjon med ny teknologi og konkurransedyktige priser.
Internasjonalt konsortium
UMB har sammen med Planteforsk, Skogforsk og Universitetet i Minnesota tatt initiativet til et internasjonalt konsortium, Biomotive, som består av FoU-institusjoner, næringslivsbedrifter og evt. myndigheter. Biomotive har et mål om å gjøre landbruk og skogbruk til en konkurransedyktig energileverandør i nær fremtid. Vi mener at satsingen på biodrivstoff må bygges opp som en forretningsmessig og tverrfaglig verdikjede som omfatter alle ledd fra produksjon av biomasse til energitjeneste. De politiske initiativene som i den senere tid er gitt kan være viktige for å få til en ny næring i Norge, en biodrivstoffnæring.
