Flere store internasjonale aktører har de siste årene forgjeves forsøkt å tjene penger på nettbasert videreutdanning.
Senest i forrige måned ble alliansen AllLearn mellom universitetene Oxford, Stanford og Yale nedlagt.
Odd Bjørn Ure ved forskningsstiftelsen Fafo tror såkalt blended learning er i ferd med å befeste seg som løsning.
Blended learning er e-læring kombinert med at deltakerne møtes til noen samlinger.
Ure utelukker likevel ikke at fremtidens mobiltelefoni vil tilby brukervennlige e-læringstjenester som kan bli en ny trend.
Ingeniører i teten
– Norgesuniversitetet overvåker og finansierer samarbeid om teknologistøttet læring på høyere nivå. Erfaringer herfra og fra utlandet tyder på at e-læringsoptimismen er i ferd med å avdempes. Den sosiale kontakten er så vesentlig at det er viktig å være fysisk til stede noen ganger.
– Gjelder det også kurs for teknologer?
– De er spesielle, de er en gruppe som bruker nettet mer enn andre og deltar hyppigere i nettbasert videreutdanning. De ansatte i teknologiske yrker en slags avantgarde på e-læring. Internasjonale ingeniørorganisasjoner har derfor gjennom flere år kommet med innspill til hvordan EUs opplærings- og forskningsprogrammer skal utformes, sier Odd Bjørn Ure.
Stort EU-prosjekt
Fafo er norsk deltaker i EU-prosjektet Livslang læring 2010, hvor forskere fra tolv land skal undersøke om målene for livslang læring følges opp med praktiske tiltak for dem som trenger videreutdanning mest.
Forskerne skal blant annet samle kunnskap om videreutdanning som fremmer sosial integrasjon. Samtidig skal ledere av små og mellomstore bedrifter intervjues om betingelsene for etter- og videreutdanning blant deres ansatte, med tanke på hvordan de skal nå målet om livslang læring.
Videreutdanning går ned
I Norge har deltakelsen i videreutdanning sunket tross de gode målsettingene i kompetansereformen.
– Norge skårer relativt høyt i forhold til EUs mål for deltakelse i videreutdanning. Problemet er at deltakelsen i etter- og videreutdanning her i landet har vært svakt nedadgående siden 1999. Imidlertid kan det hende at nedgangen hadde vært større dersom vi ikke hadde hatt denne reformen, sier Ure.
Ulikt i deltakerlandene
Norge, Russland og Bulgaria er de eneste av de tolv deltakerlandene som ikke er EU-medlemmer. Begrepet livslang læring brukes for øvrig svært forskjellige i de ulike landene.
– I Østerrike, Storbritannia, Belgia og delvis Norge er det en stor interesse for å avsløre retorikken bak begrepet livslang læring. EU-kommisjonen oppmuntrer oss til å gå bak fasaden og se hva som er gjort i praksis. I andre land er livslang læring nærmest ukjent. Landene som nylig er blitt medlem i EU vil gjerne bruke medlemskapet til å løfte seg til vanlig EU-standard, og det gjør dette arbeidet spennende, sier Ure.
