.jpg)
Både i kommunen og i Statens vegvesen er det stor bekymring for dette naboskapet. En ulykke med farlig last kan være ødeleggende, selv om Brusdalsvatnet er stort – hele 7,5 kvadratkilometer. Vatnet inneholder 300 millioner kubikkmeter vann.
– Brusdalsvatnet er en Guds gave som drikkevannskilde og vi gjør det vi kan for å beskytte vatnet. Vi setter nå foten ned for ny bebyggelse. Det er min mening at på sikt må E39 enten legges i en ny trasé eller i fjell forbi Brusdalsvatnet. Vi ønsker ikke å spille russisk rulett med denne vannkilden, sier ordfører Eva Vinje Aurdal (Ap) i Ålesund til veier24.
Kommunen avventer en statlig planprosess som er i gang. Eva Vinje Aurdal legger ikke skjul på at kommunens ledelse er bekymret for drikkevannskilden.
Mikropartikler og avrenning fra E39
Både i Ålesund kommune og i Statens vegvesen er det bekymring for at mikropartikler og avrenning fra E39 sakte men sikkert skal bidra til å ødelegge drikkevannet. E 39 har en sterkt økende trafikk og har nå kommet opp i over 10.000 kjøretøyer per døgn (ÅDT). Fylkesveien har normalt liten trafikk, men brukes ofte som reserveløsning når E39 må stenges.
Traséen for E39 kan ikke så lett flyttes på. Det samme gjelder naturligvis i enda større grad drikkevannskilden. Andre, tilsvarende drikkevannskilder i nærheten finnes ikke.
– Jeg kjenner ikke til annet enn at traséen for E39 skal ligge der den ligger, men det kan med tid og stunder komme fire felt. Da vil det være mulig å legge to av feltene i fjell, sier senioringeniør Kjell Haukeberg i Statens vegvesen i Ålesund til Våre Veger.
Allerede nå er det registrert en svak påvirkning av drikkevannskilden fra veitrafikken. I tillegg til de to veiene er vatnet påvirket av bebyggelse både i vest og nord.
Drenering og rensing
– Det vi har satt i gang for å være «føre var» er en utredning med tanke på en lukket drenering mellom E39 og Brusdalsvatnet, sier regional koordinator for naturmiljø ved Statens vegvesen, Elisabeth Rødland, til Våre Veger.
En ser for seg en dreneringsgrøft i 11–12 kilometers lengde med en rensestasjon, og videre transport av det rensede vannet ut i Ellingsøyfjorden på nordsiden av E39. Brusdalsvatnet ligger på sydsiden.
Årsaken er at renseprosessen ikke vil ta knekken på salt fra veisaltingen. Derfor bør rensevatnet ledes ut i fjorden.
Arbeider med ny reguleringsplan
Utredningsarbeidet er snart ferdig. Neste ledd i prosessen vil være en reguleringsplan som normalt tar ett til to år å gjennomføre. Det finnes ingen grove anslag på hva et slikt anlegg vil koste, men billig blir det ikke.
– Som veieier har vi ansvar både etter forurensingsloven og drikkevannsforskriften. Vi ser at trenden er negativ for drikkevannskilden og at noe bør gjøres. Det er vanskeligere å endre en dårlig trend når forurensingen har kommet for langt, sier Elisabeth Rødland.
Det er tungmetaller, enkelte miljøgifter, veistøv, saltavrenning og også mikropartikler fra blant annet bildekk som kan komme fra veitrafikken. Det er de samme stoffene som kommer i større og mindre grad fra alle veier. Det ekstra problemet her er det tette naboskapet til drikkevannskilden.
