Som overingeniør i Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) kunne han heldigvis raskt sette i gang tiltak da han oppdaget at grenda Kråkstadmarka i Meråker i Nord-Trøndelag sto overfor en katastrofe.
– Jeg ble skremt da jeg oppdaget at området hvilte på kvikkleira, sier Witczak til TU.
– Grenda sto overfor et ras som lett kunne ha blitt langt mer alvorlig enn Rissa-raset. Konsekvensene ville vært dramatiske, påpeker Witczak.
60 familier med 150 mennesker, fire gårder, en hovedkraftlinje, E 14 og flere småveier har vært utsatt for overhengende rasfare.
Tilfeldighet
Vanligvis blir rasfarlige områder i Norge oppdaget ved at grunneiere eller kommuner søker NVE om sikring.
Kvikkleiren under Kråkstadmarka ble oppdaget etter at en kraftutbygger søkte om å bruke området som deponi for masse i forbindelse med en kraftutbygging.
Under en befaring i området var konkluderte Witczak med at området måtte sjekkes grundigere, noe som førte til at sju boringer ble gjennomført. Kvikkleire ble funnet samtlige steder.
Søvnløse netter
– Det var da jeg ble skremt. Jeg hadde ikke trodd det skulle være så ille, sier overingeniøren.
Han varslet øyeblikkelig fra, og NVE fikk en ekstra finansiering på fire millioner kroner for å gjøre akutt utbedring av området.
– Jeg lå våken mange netter under anleggsarbeidet fordi jeg fryktet ras, innrømmer Witczak.
Beboerne i grenda Kråkstadmarka i Meråker kan takke tilfeldighetene for at rasfaren ble oppdaget.
For seks år siden var det ingen som visste at boligfeltet hvilte på store mengder kvikkleire med en bekk og en elv som vasket ut grunnen få meter bortenfor.
Boligfeltet ble bygget på begynnelsen av 1980-tallet. Da ble ikke leiren oppdaget, fordi det kun ble boret ti meter dypt.
Enestående område
– Hadde de boret tre-fire meter lenger ned, ville de oppdaget leiren den gang, påpeker han.
Kråkstadmarka var inntil nylig definert som det farligste rasområdet i landet. Evakuering av hele grenda ble vurdert av NVE, men de akutte sikringstiltakene som ble gjennomført, ble vurdert som tilstrekkelige inntil komplett sikring var gjennomført for kort tid siden.
– Prosjekter er stabilitetsmessig enestående i Norge, siden det er snakk om et boligfelt i et område med en sikkerhetsfaktor vurdert helt ned til 1,0. Dette innebærer en overhengende rasfare, for under 1,0 utløses raset, forklarer Witczak.
Lakse-kulper
– Både i forhold til flom og i forhold til kartlegging og tiltak for å motvirke vassdragsrelaterte skred, må jeg berømme den aktive rolle som NVE har tatt, sa olje- og energiminister Thorhild Widvey da hun åpnet leirskredsikringsanlegget i Meråker forrige måned.
Stjørdalselva er en av landets beste lakseelver, noe som også var en anleggsmessig utfordring. En av løsningene ble å legge elva i dobbelt-løp forbi det aktuelle stedet, slik at sideløpet ble et egnet gytested for laksen.
Prosjektet har hatt en kostnadsramme på 13,5 millioner kroner med ekstraordinære bevilgninger fra departementet.
Stjørdalselva er fylt med 55.000 kubikkmeter masse over 550 meter for å beskytte mot side- og bunnerosjon. Smemobekken er hevet tre meter ved hjelp av 30.000 kubikkmeter masse fordelt på 725 meter.
