DEBATT

Effekten av at modulvogntog ble tillatt i Norge har uteblitt

Etterlyser tillatelse til å kjøre på norske fylkesveier.

Modulvogntog Schenker
Modulvogntog Schenker Bilde: NHO logistikk og transport
Kristin Skogen Lund, adm.dir. NHO Heidi E. Finstad, adm.dir. Treindustrien
17. juli 2017 - 12:08

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Ønsker du selv å bidra i debatten, enten med et debattinnlegg eller en kronikk, les retningslinjene våre her.

Norge har mange naturgitte fortrinn, høy kompetanse, tilgang på teknologi og en effektiv fastlandsindustri i hele landet. Leverandørindustrien er etablert i tilknytning til de store industrilokomotivene over hele Norge.

Norsk topografi gjør transport og samferdselsinfrastruktur til en vesentlig utfordring for norsk næringsliv. Norge har som mål å redusere klimagassutslippene, bl.a. fra transportsektoren.

Et virkemiddel for å få til dette er å tillate bruk av modulvogntog.

Disse benyttes til transport av ferdigvarer, og øker lastekapasiteten med inntil 50 prosent og reduserer transportkostnadene med inntil 30 prosent. Bruk av modulvogntog reduserer også CO2-utslippene vesentlig.

Åpnet for bruk av modulvogntog i 2014

Krisitn Skogen Lund, adm. dir. NHO. <i>Foto: Peder Qvale</i>
Krisitn Skogen Lund, adm. dir. NHO. Foto: Peder Qvale
Heidi E. Finstad, adm.dir. Treindustrien. <i>Foto: Treindustrien</i>
Heidi E. Finstad, adm.dir. Treindustrien. Foto: Treindustrien

Det ble åpnet for bruk av modulvogntog i Norge i 2014, men effekten for norsk næringsliv har dessverre uteblitt.

Utfordringen er at norske bedrifter i dag ikke får tillatelse til å kjøre med modulvogntog fra produksjonssted og inn til riksvegnettet og derfra til kunder. Norske myndigheter har kun gitt tillatelse til en type modulvogntog som er mest egnet for vegnettet på kontinentet.

Disse har tillatelse til å kjøre over grensen og inn i Norge på riksveinettet, og direkte til markedet og kundene i Norge.

Problemet er at norsk næringsliv stort sett har investert i en annen type vogntog, tilpasset norske forhold. Disse norske vogntogene har fortsatt ikke tillatelse til å kjøre på fylkesveinettet, noe som er helt nødvendig.

En av årsakene til den manglende tillatelsen er dimensjoneringen av fylkesveiene.

Taper mot utenlandske aktører

Men konsekvensen er at vi taper i konkurransen mot utenlandske aktører som kan kjøre fra produksjonssteder i Sverige og resten av Europa og direkte til kunden i Norge.

Det er en stor fare for at investeringer i eksisterende produksjonsbedrifter og i nye bedrifter nå vris til utlandet på bekostning av industriell vekst i Norge.

Samferdselsministeren deltok 13. juni på en testkjøring sammen med næringslivet hvor man testet ut ulike typer vogntog. Etter denne testkjøringen er det åpenbart for næringslivet at det finnes en rekke løsninger som ikke krever store investeringer eller langdryge byråkratiske prosesser.

Det er fullt mulig å gjøre enkle grep fra politisk hold som løser opp i den alvorlige konkurransevridningen som nå svekker norske produsenter. Det haster å få løst opp i dette, og vi har tiltro til at Samferdselsministeren vil lytte til næringen og raskt finne løsninger.

Næringslivet har ikke tid til å vente på nye utredninger når det så åpenbart kan løses med enkle grep.

Kristin Skogen Lund, administrerende direktør i NHO.
Heidi E. Finstad, administrerende direktør i Treindustrien.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.