Norske myndigheter har – slik som EU og mange EU-land – ønsket å øke innenlandsk produksjon av ny fornybar, grønn elektrisitet. Ulike subsidie-ordninger som tilskudd, eller hel eller delvis fritak for avgifter, er satt i verk. Hittil har det monnet lite, og sist høst fikk Bondevik-regjeringen Stortinget med på å sette opp elavgiften kraftig. Det skal gjøre all elektrisitet dyrere og dermed lettere å bygge ut ny fornybar el som f.eks. vindmøller. At staten samtidig får litt mer skatter å rutte med, var neppe utilsiktet. For forbrukerne fører det til at all elektrisitet blir dyrere. Det rammer lavinntektsgrupper mer enn andre. For de som bor i hus uten andre energikilder er det bare å betale. Om det fører til målet, mer ny fornybar elektrisitet, vet ingen.
En annen måte å nå målet på
Stortinget vedtar at en rimelig andel av norsk elforsyning skal være fornybar elektrisitet. Det kan innføres over flere år gjennom en gradvis opptrapping. Ethvert energiselskap som selger strøm til sluttbruker i Norge, må så sørge for at det ved årets slutt har solgt den andel ny fornybar elektrisitet som Stortinget har fastsatt. For å få det til, må energiselskapet vende seg til leverandører av slik elenergi. Dermed oppstår en etterspørsel i et eget norsk marked for ny fornybar (grønn) elektrisitet, ved siden av og delvis uavhengig av det inter-europeiske elmarkedet vi har i dag. Balansen mellom denne lovpålagte etterspørselen og samlet tilbud av grønn elektrisitet bestemmer prisen i dette “grønne markedet”.
Det vil stimulere nye og gamle selskap til å bygge ut mikro- og minivannkraftverk, vindmøller, tidevannskraftverk m.m. for salg i det grønne markedet. Myndighetene må sette opp kriterier for hva som skal godkjennes som grønn elektrisitet. Verifikasjonsselskaper (f.eks. Veritas) kan utstede bevis (sertifikater) på levert mengde grønn elektrisitet. Energiselskapene må så ved årets slutt ha kjøpt et tilstrekkelig antall sertifikater fra ulike leverandører for å bevise at de har oppfylt krav til andel grønn ektrisitet. Den som ikke oppfyller kravet, må betale et gebyr stort nok til at det ikke frister.
Energiselskapene må innregne kostnadene for grønn elektrisitet i strømprisen til alle sine kunder, sluttbrukerne. Å finne balansen mellom Stortingets ambisjoner om mer grønn elektrisistet og hva forbrukerne må betale for dette, må “gå seg til” over noen år. Et rimelig startpunkt er det ikke vanskelig å beregne.
Den største fordelen er at på denne måten er Stortinget sikker på at den målsatte mengde grønn elektrisitet virkelig blir produsert. Forbrukerne betaler bare det som må til for å få frem denne grønne elektrisiteten, ikke ekstra skatt. Miljøet vil vinne på at vi får frem mer ny, fornybar energi.
