Det er de lave prognosene for kraftprisen i årene som kommer og økte utbyggingskostnader som har gjort at de to selskapene nå ser prosjektet som ulønnsomt.
De siste beregningene viste at utbyggingen av kraftverket, i Gudbrandsdalslågen i Nord-Fron kommune i Oppland, ville koste rundt en milliard kroner. Dette ville gitt en utbyggingskostnad på over 7 kroner for hver kilowattime årsproduksjon, skriver selskapene i en pressemelding.
Les også: Dette kan bli verdens første undervannsby
Forventer lave priser
Kraftverket ville blitt et elvekraftverk med 7-16 meter fallhøyde og en slukeevne på 320 kubikkmeter i sekundet. Effekten skulle vært om lag 40 MW og produsere 140 GWh (millioner kilowattimer) per år. Utbyggingskostnaden ble i januar i år beregnet til 778 millioner kroner. Dette tallet er nå altså kraftig oppjustert.
Prosjektet er eid av Eidsiva Vannkraft (60 prosent) og Gudbrandsdal Energi (40 prosent).
Direktør Oddleiv Sæle i Eidsiva Vannkraft påpeker at det forventes en økning av kraftproduksjonen i det nordiske kraftmarkedet, og at prognosene tilsier fortsatt lave kraftpriser i mange år framover.
Han beklager at prosjektet ikke er lønnsomt, siden det kunne gitt mer fornybar kraft og positive effekter for verdiskaping i regionen.
Les også: Tysk selskap får sertifikatmillioner etter småkraftkjøp
Slipper å plage NVE
– Hvor langt var dere unna å få lønnsomhet i prosjektet?
– De nye kalkylene og viser at vi var så langt unna at vi synes det er mest riktig å trekke hele prosjektet fra konsesjonsbehandling. Hadde det vært veldig marginalt, hadde det vært et poeng å skaffe seg konsesjonen og så gjøre en vurdering av det. Men når det er en så vidt høy utbyggingspris sammenlignet med hva vi forventer av inntekter, synes vi det er mest riktig å ikke plage konsesjonsmyndighetene mer enn nødvendig, sier Sæle til Teknisk Ukeblad.
– Hvor lenge kan det gå før dere eventuelt ser på prosjektet igjen?
– Når vi trekker det nå, er det helt uaktuelt med tanke på elsertivikatperioden som vi nå er inne i [som har utbyggingsfrist i 2020 og med tildeling av sertifikater ut 2035. red. anm.]. Det må skje veldig store endringer for at vi skal ta det opp igjen, sier Sæle.
Les også:
Mandag solgte de småkraftverket. Onsdag kom regjeringens sertifikat-millioner
Rundt 240 småkraftverk får likevel rett til elsertifikater
Nå lønner det seg å pumpe vannet i høyden om sommeren for å bruke det om vinteren
