Mange menn synes nok det er morsomt at de i gjennomsnitt har 10 prosent større hjerne enn kvinner. Men før våre mannlig lesere stolt proklamerer dette faktum videre til kjæreste, venninne, kollega eller kone, anbefaler vi: Les videre!
Menn er for det første 8 prosent høyere enn kvinner, så i forhold til resten av kroppen er ikke mannshjernen så mye større likevel. Dessuten scorer kvinner og menn likt på IQ-tester.
Hvor vitenskapelig den store IQ-testen til NRK var, vites ikke. Men også der scoret kvinner og menn likt. Så IQ-en er det altså ikke noe i veien med. Er det likevel vel noe med kvinnehjernen som gjør at få kvinner bidrar til å revolusjonere vitenskapen? Fungerer kvinnens hjerne så anderledes? Eller er det andre forhold som avgjør om en kvinnelig Einstein er mulig?
Studerer aktivitet
Hjerneforskere fokuserer mye mer på de ulike aktivitetene i hjernen, enn på størrelsen. Ny forskning tyder på at kvinner har flere forbindelser mellom de to hjernehalvdelene. Og det ser også ut til at kvinner bruker flere deler av hjernen for å løse enkelte oppgaver. Kvinner kommer seg derfor sannsynligvis lettere etter hjerneslag fordi de friske delene av hjernen kompenserer for de skadde delene. Når menn tenker, bruker de en mer klar avgrenset del av hjernen. Hjerneaktiviteten er like fokusert på et enkelt område enten menn løser en matteoppgave, leser en bok, eller føler sinne og sorg.
Takler følelser ulikt
Særlig når det kommer til følelser, viser forskning at kvinner og menn er forskjellige. Hos begge kjønn finnes et mandelformet følelsessenter som kalles amygdala. Denne er plassert langt inne i hjernen. Det ser ut som om kvinner har sterkere forbindelser mellom amygdala og områdene i hjernen som håndterer språk, og andre egenskaper på høyere nivå, enn menn.
– Vi vet ikke hva det betyr at menn og kvinner har ulike hjernearkitektur, sier Richard Haier som er psykologiprofessor ved University of California. Haiers forskning som ble offentliggjort tidligere i år, viser at kvinner og menns IQ er knyttet opp mot forskjellige deler av hjernen. (se illustrasjon) Hans konklusjon er at naturen antakelig har skapt to ulike hjernetyper som er utviklet til likestilt intelligens.
Utvikles ulikt
Gjennom et 13 år langt studium, har psykiater Jay Giedd samlet materialet til et av verdens største hjernebibliotek. Hver torsdag har flokker med barn kommet for å få skannet hjernene i hans laboratorium. Så langt har man funnet ut at jenters hjerner oppnår maks størrelse når de er rundt 11 og et halvt år. Gutter oppnår full størrelse tre år senere. Men selv om flesteparten av jentehjernene utvikles raskere, er det noen deler av guttehjernen som har forsprang.
Takket være bilder av avanserte elektrofysiologiske målinger, har forskere ved Virginia Polytechnic Institute i USA, studert utviklingen av hjernen på 508 normale barn fra 2 til 16 år. Forskerne har funnet ut at mens områder i hjernen som involverer språk og finmotorikk utvikles seks år tidligere hos jentene, utvikles deler av hjernen som styrer med matematikk og geometri fire år tidligere hos gutter.
Sansene er forksjellige
Yerkes National Primate Reseach Center i USA har gjennomført en studie på rhesusaper. Den viser at babyguttene tidlig i livet har en bedre evne til å huske hvor mat befinner seg etter at den fikk se den gjemt på et serveringsbrett. Dette skulle tilsi at mannlige aper hadde en bedre romlig hukommelse.
Tester på eldre aper viser derimot at disse forskjellene utviskes med tiden. Men hos mennesker eksisterer fortsatt forskjellene når vi bli eldre. Dette er ett av hovedspørsmålene hjerneforskerne vil ha svar på. Hvorfor viser studie etter studie at gutter og menn fortsatt er flinkere til å rotere tredimensjonale figurer i hodene sine? Og hvorfor har kvinner bedre verbale evner og er mer sosialt følsomme?
Den amerikanske legen og psykologen Leonard Sax som ga ut boken Why Gender Matters tidligere i år, prøver å svare på noen av disse spørsmålene. Han påstår å kunne bevise at kvinner ser farger og tekstur bedre enn menn, og at de hører og lukter ting menn ikke gjør. Siden øyne, ører, og neser er direkte koblet mot hjernen, vil sanseinntrykkene påvirke hjernen direkte fra fødselen av. Kan dette være en årsak til forskjellene mellom manns- og kvinnehjernen? Forsøk på rotter tyder på det.
Studier på rotter viser at den mannlige retina er mer følsom ovenfor bevegelse, mens den kvinnelige retina har flere celler som samler informasjon om farger og tekstur. Disse studiene støtter opp under forsøk i England viser at nyfødte guttebabyer stirrer mye mer på uroer over barnesengen enn jenter gjør. Dette kan også forklare hvorfor små gutter later til å foretrekke leker som beveger seg, mens jenter foretrekker dukker med mye forksjellig tekstur og farger. Studier viser også at kvinner er mer følsomme for lyder, og at heteroseksuelle kvinner har den mest følsomme luktesansen.
To miljøer
Det har hittil vært to grupper av miljøer som har stått steilt mot hverandre i spørsmål om forskjeller mellom kvinner og menn. Den ene leiren mener at forskjellene mellom kvinner og menn er medfødt, og den andre leiren mener dette er tillært. Psykolog Leonard Sax er i mellomposisjon.
Han mener gutter og jenter er forksjellige innvendige, men at vi må endre læringsmiljøene slik at ikke forskjellene blir til hindringer. Han mener at grunnen til at kvinner er underrepresentert i realfagene, er fordi de ikke har fått riktig undervisning. Et eksperiment som støtter dette, er blant annet utført ved Temple University i USA. Kvinner viste formidabel fremgang i romlig resonering etter å ha spilt Tetris noen timer hver uke i 10 uker. Guttene som øvde på Tetris ble også bedre.
Steinalderscenarier ut
– Kjønnsforskjellene på kognitive tester er bare en til fem prosent, sier Inger Nordahl. Hun er professor i biologi ved Universitet i Oslo og har fulgt med i debatten om kjønnsforskjeller de siste årene. Forskningen hun har minst sans for, er de såkalte sosiobiologiske steinalderscenariene som forklarer alt ut i fra at menn gikk på jakt og skøt med pil og bue, mens kvinner samlet urter.
– Vi fødes med uferdige hjerner, sier hun og støtter seg på nevrobiologen Steve Rosesin bok Lifelines. Rosesin hevder at mennesker fødes med en meget uferdig hjerne med relativt få synapser (det vil si forbindelser mellom cellene). I løpet av de første leveårene utvikles 30.000 synapser per sekund per cm 2 i hjernebarken. Når nettverket er ferdig, foreligger det 100 trillioner synapser. Dessuten utvikles de synapsene som brukes, mens de som ikke brukes degeneres.
Nordahl mener det er åpenbart at gutter som blir stimulert til å leke med mekaniske leker, utvikler seg annerledes enn jenter. Et eksempel hun trekker frem for å vise at utvikling og miljø har en meget stor betydning, er studier gjort på mediterende buddhister.
– Det viste seg at den fremre hjernedelen deres var annerledes enn på testgruppen. Ingen tror vel at buddhister av den grunn er genetisk annerledes enn oss andre?, spør hun retorisk. Hun mener at grunnen til at menn er mer fremtreden i vitenskapsverden, er de er flinkere til å konsentrere seg. – Einstein hadde en selvopptatthet som var grenseløs!
Selvdisiplin viktig
Ulikheten mellom kvinner og menn er fortsatt mindre enn forskjellen mellom smarte og dårlige studenter. Personlighet og selvdisiplin spiller dessuten en mye større rolle for å få de beste jobbene. Det finnes mange nok bevis på at hvis kvinner er motiverte og blir stimulert, når høyt opp på vitenskapens stjernehimmel. Et godt eksempel på dette, er det den danske professor i utdannelsespsykologi, Niels Egelund, kaller Jokkmokk-effekten. Jokkmokk er en kommune i Nord-Sverige der jentene er mye flinkere enn gutter i matematikk og fysikk. Dette skyldes at jentene er mye mer motivert til å flytte sørover til attraktive jobber i høyteknologibedrifter, mens menn er fornøyde med en tilværelse bestående av jakt, fisk og skogsdrift.
Kilder: (Time Magazine, University of California, Irvine, www.whygendermatters.com , The American Psychological Association, Danmarks Pedagogiske Universitet)
