Søndag kveld amerikansk tid ble 49 år gamle Elaine Herzberg påkjørt og drept av en selvkjørende Volvo XC90 eid av Uber i Tempe i Arizona i USA.
Politiet i Tempe har offentliggjort en video av sekundene før hendelsen, som du kan se øverst i saken. Den viser blant annet at bilen ikke ser ut til å bremse selv om kvinnen vises på kameraet. Vi advarer mot sterke bilder.
Ulykken kan få store konsekvenser for utprøvingen av selvkjørende biler i USA. Uber innstilte all testing av autonome biler etter hendelsen. Toyota i USA har gjort det samme.
Industrieksperter forteller til Bloomberg at Europas saktere og mer regulerte tilnærming til utprøving av autonome biler kan redusere risikoen for dødsulykker, sammenliknet med USAs mer offensive tilnærming.
– USA opptrer ikke uforsvarlig når det kommer til utprøving av autonome biler, men reglene er et hakk strengere i Europa og spesielt i Tyskland for å la bilene kjøre på offentlige veier, sier Harald Proff, ekspert på autonom kjøring hos Deloitte, til Bloomberg.
I USA har 21 stater godkjent regelverk for autonome biler, viser data fra National Conference of State Legislatures. Nevada var den første, som godkjente utprøving allerede i 2011.
– Dyrker et regelfritt miljø for selvkjørende biler
Arizona, hvor ulykken skjedde, godkjente utprøving av selvkjørende biler i 2015, og oppdaterte godkjennelsen så sent som tidligere denne måneden. Mer enn 600 selvkjørende biler testes nå på Arizonas veier, har myndighetene opplyst til Reuters.
I november i fjor skrev New York Times at Arizona har dyrket et regelfritt miljø for førerløse biler, i større grad enn andre stater. Tilnærmingen møtte motstand fra flere aktører som var bekymret for sikkerheten.
– Det er åpen (jakt-, journ. anm.) sesong på andre Arizona-førere og fotgjengere. Sikkerheten er i et komplett vakuum, sa Rosemary Shahan, president i Consumers for Auto Reliability and Safety, til NY Times.
Staten svarte at folket er beskyttet av reglene som krever at en menneskelig fører er tilstede i bilen. Det oppdaterte regelverket fra mars i år tillater at man ikke har en fører i bilen, men da mot at aktøren sender inn en bekreftelse på at man følger gitte regler. Guvernør Doug Ducey skriver i det oppdaterte regelverket at et forretningsvennlig og lite regulert miljø for selvkjørende biler har ført til større investeringer og økonomisk vekst i staten.
- Nå er regelverket på plass: Slik blir den første førerløse bussen i trafikk
– En mer restriktiv tilnærming
«Europa vil heller beskytte borgere mot ukjente eller potensielt farlige teknologier, enn å løpe mot innovasjon og fremgang», skrev forskere fra industrigruppen La Fabrique i en rapport i desember, ifølge Bloomberg.
Vegard Svendsen i Vegdirektoratet forteller at den norske loven for testing av selvkjørende biler slår fast at utprøvingen skal skje gradvis og ut ifra teknologiens modenhet. Interessenter må søke om tillatelse, og dokumentere at de blant annet har risikovurdert testingen.
– Tilnærmingen er kanskje mer restriktiv enn den vi ser i USA, sier han.
– Vi opplever at myndighetene i Europa er mer opptatt av den gradvise tilnærmingen. Det er snakk om et begrenset utvalg av strekninger, med begrenset hastighet, hvor det alltid er med ansvarlig fører. Det ligger grundige risikovurderinger til grunn, med tilhørende risikoreduserende tiltak, sier Svendsen.
.png){kind=logo}
Han forteller at de ikke har godkjent noen for utprøving på offentlig vei, men at de er i dialog med flere interessenter.
– Her er det snakk om mer begrenset utprøving, enten på lukkede områder eller på kortere teststrekninger med lav hastighet med mindre trafikk, sier Svendsen.
Norge godkjente regelverket for selvkjørende biler i høst. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, presiserte overfor Teknisk Ukeblad at loven i praksis tillater biler helt uten fører, dersom bilen er i stand til å kjøre selv.
- Teknologien skal gjøre biler selvkjørende i 2021: Her er historien bak oppkjøpet på 130 milliarder
Datamaskinene må være like gode som menneskelige sjåfører
Lovforskriftens paragraf fire spesifiserer at tillatelse kan gis når «trafikksikkerheten under utprøvingen blir minst like godt ivaretatt som den ville ha blitt uten selvkjørende motorvogn». Med andre ord må selvkjørende biler være like trygge som menneskelige førere. I fjor døde det over 100 personer på norske veier.
Regelverket godtar altså en feilmargin tilsvarende en menneskelig fører, til tross forventningene om en kraftig nedgang i antall drepte når datamaskinene tar over kjøringen. USAs National Highway Traffic Safety Administration publiserte i 2015 en rapport som hevdet at mennesker var den kritiske årsaken i 94 prosent av kollisjonene på amerikanske veier.
– Enhver utprøving vil innebære en viss risiko. Trafikksikkerheten i Norge er på et veldig høyt nivå. Men faktum er at det fremdeles er en viss risiko i trafikken. Hvis vi skulle fjerne den risikoen i dag, måtte vi forby all trafikk. Vi håper at utprøvingen skal gi oss noen svar på om selvkjørende teknologi kan hjelpe oss å forbedre trafikksikkerheten ytterligere i fremtiden, sier Svendsen.
– Men selvkjørende biler skal være sikrere?
– Hvis det er en ansvarlig fører, vil sikkerheten bli like godt i varetatt som hvis føreren hadde kjørt et vanlig kjøretøy. Det er logikken bak lovformuleringen, sier Svendsen.
- I fremtiden: Syklister kan bli et mareritt for selvkjørende biler
Fire busser i Berlin
Tyskland var blant de første europeiske landene til å få på plass et regelverk som tillater selvkjørende biler på offentlige veier. Regelverket, som krever en fører bak rattet til enhver tid, ble godkjent i mai i fjor. Berlin skal teste ut fire førerløse busser neste måned. De skal frakte ansatte på privat grunn rundt Charité-sykehuset i byen. Testingen skjer altså ikke på offentlig vei, og bussene har en maks hastighet på 20 km/t.
Tyskland har også utarbeidet et sett med etiske retningslinjer selvkjørende biler skal følge. De spesifiserer at mennesker alltid skal prioriteres foran eiendom og dyr.
Storbritannia har lovet selvkjørende biler på britiske veier innen 2021, skriver The Guardian.
