Hensikten med å ta i bruk biodrivstoff er å redusere utslippet av karbondioksid fra fossile kilder.
Det er imidlertid forskjell på teori og praksis. For i realiteten kan biodrivstoff sørge for en netto økning i CO2-utslippet, og i praksis er det trolig det som skjer.
I Norge er det et omsetningskrav for biodrivstoff. De som selger drivstoff må i år ha minst 10 prosent biodrivstoff i miksen. I 2020 økes kravet til 20 prosent.
Alt biodrivstoff som omsettes utover minstekravet fritas for veibruksavgift. Dette gjør at biodrivstoff blir mer konkurransedyktig, og leverandørene får et insentiv til å omsette mer av det.
Kan gi høyere totalt CO2-utslipp
Om biodrivstoffet stammer fra kilder som totalt sett er klimanøytrale, oppnår man ønsket effekt; altså at ny fossil CO2 ikke tilføres atmosfæren.
Bruken av særlig palmeolje i biodrivstoff gjør imidlertid at regnestykket ikke går opp. I stedet for å redusere tilførsel av CO2 til atmosfæren, kan palmeolje gi større avskoging av regnskog, og dermed bidra til større CO2-utslipp.
Dette ifølge en ny rapport (PDF) fra Cerulogy og Regnskogfondet, forfattet av Dr. Chris Malins, en av verdens ledende eksperter på biodrivstoff.
Hvert år presenterer Miljødirektoratet en oversikt over hvilke kilder biodrivstoffet som selges i Norge stammer fra. De siste tilgjengelige tallene gjelder omsetningen i 2016.
Nær 40 prosent av råstoffet til flytende biodrivstoff kom i 2016 fra palmeolje og det beslektede produktet PFAD.
Estimerer høyere utslipp fra norsk biodrivstoff
Vi fikk Dr. Malins til å vurdere disse tallene for å gi oss et estimat på hvordan råstoffbruken påvirket CO2-utslippet dette året.
– Jeg estimerer at den norske biodrivstoffmiksen i 2016 sannsynligvis økte CO2-utslippet med omtrent 25 prosent sammenlignet med bruk av fossile drivstoff, sier Malins til Teknisk Ukeblad.
Han baserer dette på tillegg til EUs nye foreslåtte fornybar energi-direktiv som skal erstatte det eksisterende. I tillegg har han regnet inn estimerte indirekte utslipp basert på matbaserte biodrivstoff, og tatt et gjennomsnitt fra to ulike studier.
Malins har også brukt sine egne analyser, hvor han har sett på gjennomsnittlige resultater fra ulike undersøkelser.
Han sier at resultatene nødvendigvis er følsomme for dataene som brukes til indirekte utslipp, og forutsetningene som legges til grunn for dyrkning og prosessering til drivstoff.
- Norge trenger 400 millioner liter biodrivstoff i 2030 - men for bare ett år siden var anslaget fire ganger så høyt: Så eksploderte elbilsalget
Mener utregningen ikke tar hensyn til bærekraftmål
Inger-Lise Melby Nøstvik i Drivkraft Norge, bransjeforeningen for selskaper som selger flytende drivstoff og energi, mener at Dr. Malins beregninger ikke tar hensyn til at den norske bransjen kun bruker bærekraftig biodrivstoff.
– Vi kan heller ikke se at det er tatt hensyn til hvilke biodrivstoffer som brukes i Norge, men gjennomsnittsresultater fra EU i 2011 og 2015. Det ser også ut som om resultatene baserer seg på beregningsmetoder som ikke er vedtatt enda, selv ikke i EU, sier Nøstvik.
Hun påpeker at bransjen har pålagt seg selv å kun kjøpe inn biodrivstoff som er bærekraftig i henhold til EUs bærekraftskriterier.
– EUs bærekraftskriterier strammes stadig mer inn, og vil sørge for at biodrivstoffet som brukes blir stadig bedre, sier Nøstvik.
– Bransjen har på eget initiativ erklært at den bare kjøper inn biodrivstoff som oppfyller EUs bærekraftskriterier, også for det som omsettes utover omsetningskravet, selv om dette ikke er påkrevd, sier Nøstvik.
På spørsmål om hvorvidt bransjen vil holde seg til palmeolje, eller beveger seg over på andre råstoffer, viser hun til at det ikke finnes noen detaljert informasjon om hvilke råstoffer som er benyttet i 2017. Dette kommer med rapportering fra Miljødirektoratet i slutten av mars.
- (For abonnenter) Nå kan beboere i boligsameier kreve ladeplass: 8 elbil-feller borettslag bør unngå
– Bruker tall for bærekraftig biodrivstoff
Malins svarer at estimatene hans allerede har som utgangspunkt at alt drivstoffet møter EUs bærekraftkriterier.
Han medgir at han har brukt gjennomsnittlige data for drivhusgassintensitet, og at han ikke har tilgang til detaljerte livssyklusanalyser for det aktuelle drivstoffet brukt i Norge.
– De virkelige verdiene en ville kommet til med tilgang til disse dataene kan både være høyere og lavere enn de typiske verdiene jeg bruker, sier Malins.
Han sier at det grunnleggende resultatet – at råvarene som brukes i det norske biodrivstoffmarkedet fører til indirekte arealbruksendringer, og at resultatet dermed blir dramatisk verre enn intensjonen – er robust.
Etterspørsel
Nils Hermann Ranum, avdelingsleder for Regnskogsfondets policy- og kampanjeavdeling, påpeker også at både rapporten og tallene tar hensyn til EUs bærekraftskriterie.
– EU stiller krav til palmeoljen som skal brukes i biodrivstoff. All palmeoljen som skal brukes i Europa skal tilfredsstille EU-kravene Drivkraft Norge refererer til, sier Ranum.
Hovedproblemet er at de ikke ser på etterspørselsvekst eller volum. Nå kjøper Europa palmeolje som tilfredsstiller kravene. Det øker etterspørselen etter palmeolje generelt, og fører til at palmeoljeproduksjon utvides til stadig nye områder, forklarer Ranum.
– Avskoging er en konsekvens av det. Selv om drivstoffselskaper i Norge kjøper palmeolje som oppfyller EUs krav, som sier at det ikke skal komme direkte fra avskoging, så er det med på å bidra til økt avskoging i Indonesia og Malaysia, sier Ranum.
Dermed er sertifisering ikke noen løsning på avskogingsproblemet, mener han.
– Forskningen viser at palmeolje som oppfyller kravene har høyere klimagassutslipp enn fossil diesel, sier Ranum.
Palmeolje
Det var i hovedsak to ting som førte til økte CO2-utslipp fra biodrivstoff i Norge i 2016: Bruken av palmeolje og PFAD (palm fatty acid distillat).
PFAD er imidlertid trolig helt ute av miksen for 2017, siden Miljødirektoratet skjerpet kravene til palmeoljeprodukter som brukes i drivstoff. PFAD var tidligere klassifisert som avfallstoff, men i 2017 ble dette endret til klassifisering «biprodukt».
At PFAD trolig er helt ute av miksen betyr imidlertid ikke nødvendigvis at den samlede bruken av palmeoljebasert drivstoff blir mindre, ifølge Ranum.
Hvorvidt drivstoffet fremstilles fra palmeolje eller PFAD er imidlertid litt hipp som happ. PFAD har mange av de samme bruksområdene og pris som palmeolje, så en økt etterspørsel etter PFAD vil gi bedre lønnsomhet i palmeoljeproduksjon, forklarer Ranum.
– Om PFAD erstattes av palmeolje, så har vi ikke kommet noe lenger. Det er det vi frykter har skjedd i 2017, sier han.
Om PFAD byttes med palmeolje er klimaeffekten dermed den samme. Det kan bety at det ekstra utslippet for biodrivstoff i 2017 vil ligge på samme nivå som i 2016.
- SSB: Regjeringens biodrivstoff-satsing øker klimagassutslipp tilsvarende flere titalls tusen personbiler
Frykter større bruk av palmeolje
Ranum frykter imidlertid at klimaeffekten har forverret seg, ved at mengden palmeolje gikk opp i 2017.
– Salget av biodrivstoff i Norge var frem til i fjor høst høyere enn til samme tid i 2016, så det selges mer biodrivstoff. Det er ingen som har de endelige tallene for 2017 enda, men vi frykter at det var mer palmeolje på markedet i 2017 enn i 2016, sier Ranum, og legger til at dette er basert på signaler fra drivstoffbransjen.
I 2016 ble det omsatt 423 millioner liter biodrivstoff i Norge. Det var en dobling av omsetningen sammenlignet med 2015. Mesteparten av økningen kan tilskrives økt bruk av palmeolje og beslektede produkter, heter det i rapporten.
Mens bare en prosent av biodrivstoffet omsatt i Norge i 2015 kom fra palmeolje og PFAD, viser rapporten til at dette hadde økt til 60 millioner liter palmeolje og 90 millioner PFAD i 2016.
Om Regnskogfondets markedsundersøkelser viser seg å stemme, er det ventet at tallene for drivstoff i 2017 kommer til å vise en økning i bruken av palmeolje.
- 2017-statistikk: Over 1,2 millioner ladbare biler ble solgt
Problemet med palmeolje
I Norge er det bare Circle K og UnoX/YX som ikke selger biodrivstoff basert på palmeolje.
Palmeolje brukes fordi det er den billigste vegetabilske oljen på markedet, og er tilgjengelig i store mengder fra særlig Indonesia og Malaysia.
Palmeolje har direkte utslipp fra produksjon, og indirekte utslipp gjennom økt avskoging av regnskogområder. Dette regnes inn i klimaeffekten, slik at produksjonen både har et direkte og indirekte CO2-utslipp.
– Hvorfor tillates import av palmeolje?
– Min vurdering er at det er en uønsket konsekvens av den norske biodrivstoffsatsingen, og at norske politikere ikke så at det var dette som kom til å skje. Nå vet vi, og må sette i gang tiltak for å få slutt på det, sier Ranum.
Han mener det er umulig å forestille seg at vi ikke skal gjøre noen tiltak for å få slutt på salget av palmeoljebaserte drivstoff, som for eksempel en avgift som gjør at det ikke lenger er lønnsomt å selge.
Målene allerede nådd
Tall fra Skattedirektoratet viste i desember at det ble omsatt 21 prosent biodrivstoff i løpet av de første ni månedene i 2017.
Det betyr at målet ble overoppfylt med 13 prosent den perioden. Om tallene viser seg å bli de samme for hele året, vil i tilfelle 13 prosent av drivstoffet som ble omsatt i fjor være omsatt uten veibruksavgift.
- (For abonnenter) Smarthusguide: Disse dingsene kan gjøre huset ditt smartere
