Wagner-gruppens leder Jevgenij Prigozjin døde da et fly styrtet onsdag, ifølge både russiske myndigheter og Wagner-gruppen.
Vestlige eksperter, tjenestemenn og tenketanker mener flyet trolig ble skutt ned. Det var på vei fra Moskva til St. Petersburg med ti personer om bord. Hele Wagners toppledelse skal ha vært om bord.
Det avslutter i så fall en maktkamp som kulminerte med det korte Wagner-opprøret i sommer.
– Den endelige maktkampen i Kreml er over. Putin har vunnet den og befestet posisjonen sin. Sånn sett står han kanskje sterkere nå enn før opprøret, sier professor Tormod Heier ved Stabsskolen ved Forsvarets Høgskole til NTB.
Kan fortsette i Afrika
Afrika-ekspert Morten Bøås, som i en årrekke har forsket på situasjonen i blant annet Sahel-regionen, sier at Wagner trolig vil fortsette å spille en rolle i Afrika.
Han lister opp tre scenarioer:
- Wagners leiesoldater fortsetter å gå på jobb som før, motivert av ønsket om å tjene gode penger. De kan samle seg om en ny global ledelse.
- Leiesoldatene vender seg mot Putins regime og bryter bånd med Moskva, men fortsetter å utføre sine oppdrag for afrikanske ledere og krigsherrer.
- Det sprer seg en usikkerhet i Wagner-gruppen som kan føre til at operasjonen rakner.
– Sjansespill
– Hva skjer med Wagner i Afrika? Det er det ingen som vet, men det er faktisk ikke Prigozjin eller Urkin som har drevet dette i Afrika. Det er ikke dem de afrikanske landene har hatt med å gjøre, stort sett, sier Bøås til NTB.
Han sier at Wagner har vært en spydspiss for Russland i Afrika og at Kreml vil foretrekke at Wagner-soldatene nå går på jobb som før.
– Hvis vi antar at noen i Kreml har drept disse folkene, så er det et sjansespill. De har vært en sentral spydspiss i det området av verden hvor Russland har oppnådd mest etter Syria, altså i Sahel-området, sier Bøås.
– En umiddelbar reaksjon fra en god kollega i Afrika var at nå blir Putins nye venner nervøse, sier Nupi-forskeren.
Uten ledelse
Hele Wagner-ledelsen mistet trolig livet da flyet styrtet i bakken. Videobilder fra stedet viser et brennende vrak.
Nå står verdens mest beryktede leiesoldatselskap igjen uten ledelse. Heier tror imidlertid ikke at Wagner-medlemmene vil vende seg mot Moskva og gjøre Prigozjin til en martyr.
– Da må det reise seg opp en sterk leder fra asken ettersom hele ledelsen er utradert. Det har vi ikke sett tegn til så langt. Det er stort sett bare fotfolket igjen i Wagner. De er mer krigere enn politiske ledere med ambisjoner, sier Heier.
– En juvel
Professoren beskriver Wagner-gruppens leiesoldater som en stor kampressurs for Russland. Han viser til at det er snakk om motiverte, sammensveisede kampavdelinger – stikk i strid med hva store deler av Russlands regulære styrker er.
– De er en verdifull juvel som passer perfekt til bruk i utenlandsoperasjoner, sier Heier.
Han mener at Wagner som institusjon har tjent Russland vel, både i Midtøsten, Afrika og Ukraina. Det institusjonelle samarbeidet med Russland tror han kommer til å fortsette.
Heier tror også at enkelte grupperinger i Wagner kan bli rekruttert inn i de russiske væpnede styrkene.
– Wagner vil kanskje kunne få en ny politisk ledelse som er mer lojal til Putin, og som ikke utfordrer forsvarsledelsen. De kan bli brukt i den russiske kampen for å forsterke fotfestet i de afrikanske landene, spesielt i Sahel-regionen, sier Heier.
Afrika, Syria og Belarus
Afrika har vært et viktig kontinent for Wagner-gruppen, som anklages for utbredte krigsforbrytelser der. Prigozjin var tilsynelatende i Afrika denne uka, der han ifølge en video besøkte rekrutteringssentre.
Wagner kan også fortsatt spille en rolle i Syria, mener Heier.
– Så ser vi allerede at noen Wagner-soldater fortsatt er i Belarus og trener spesialstyrker der, noe som skaper usikkerhet på grensene til Nato-landene, særlig Polen. Da er det bare ett område igjen hvor de kanskje ikke kommer til å være lenger, det er Ukraina. Kanskje er ikke behovet for dem så stort der, sier professoren.
Prigozjin var jevnlig i konflikt med forsvarsledelsen i Moskva – og utfordret til slutt Putins regime åpenlyst.
– Vant maktkampen
Den maktkampen var det Putin som kom styrket ut av, mener Heier. Han viser til at Putin fikk avdekket hvem i Moskva som ikke var lojale mot ham.
– Nå er maktvertikalen enda renere og mindre fragmentert, sier Heier.
Han understreker at krigen i Ukraina, der Russland opplever store tap, fortsatt presser Putins stilling både i sivilsamfunnet og sikkerhetstjenesten.
– Russland har nok aldri vært svakere siden andre verdenskrig. Vi må ikke glemme at krigen har vært en katastrofe, men når det gjelder maktkampen og kampen mot Wagner, kan Putin innenriks ha styrket sin posisjon, sier Heier.
Kabinansatte i SAS streiker – flytrafikken blir påvirket
