Forrige uke skrev Teknisk Ukeblad at oljearbeidere vil tvinge oljeselskapene til å få fortgang i plugging av brønner på norsk sokkel for å beholde kompetanse og opprettholde aktivitet.
Men plugging av brønner er en lite attraktiv aktivitet, da det er forbundet med store kostnader og ingen profitt i andre enden.
Oljebransjen selv mener at det ikke er avskrekkende mye å gjøre rundt plugging. Men det er det delte meninger om.
Les også: Raskere plugging av brønner sparer oljeindustrien for hundrevis av millioner
– Kan gripe inn
– Denne tematikken har eksistert en stund, og det er store volumer som må plugges. Det virker som oljeselskapene vegrer seg da de har forhåpninger om at det skal komme teknologier som vil gjøre det enklere eller rimeligere, sier partner i analyseselskapet Rystad Energy, Lars Eirik Nicolaisen til Teknisk Ukeblad.
Han har tidligere omtalt plugging og forlating av brønner som «det kjedeligste et oljeselskap kan gjøre».
Nicolaisen sier at han ikke har noen sterke meninger om det ville være lurt om Olje- og energidepartementet kom opp med ordninger som kunne fått fortgang i dette. Samtidig ser han at plugging av brønner kunne gitt mer jobb til bransjen.
– Det kunne vært en god ide å få gjennomført noe av dette nå som en slags utjevning av aktiviteten slik at næringen hadde mer kontinuerlig jobb. På den annen siden så vil oljeselskapene alltid dytte på dette så lenge de kan for å optimalisere NPV (net present value, red.anm.), sier han.
Nicolaisen sier også at dersom myndighetene vil, kan de gjøre noe med situasjonen. Han viser til hva de gjorde i Mexicogulfen for å få opp markedet innen avvikling og nedstengning (decomissioning, red.anm) av felt.
– Myndighetene kan gripe inn. For eksempel innførte man en ordning i USA som het «Idle Steel» som regulerte at operatørene måtte fjerne gamle plattformer. Det ga stor oppblomstring til decommarkedet der, sier han.
Les også: Det kan ta 15 rigger 40 år å plugge alle brønnene på sokkelen
OED: Ikke hensiktsmessig
Olje- og energidepartementet uttalte til Teknisk Ukeblad tidligere denne uken at det stilles spesifikke krav, spesielt til utvinningsbrønner som forlates etter 1. januar 2014.
– Dersom de ikke overvåkes kontinuerlig skal hydrokarbonførende soner plugges og forlates permanent innen tre år. Oljeselskapene er ansvarlige for at deres virksomhet utøves forsvarlig og innenfor regelverket. Det gjelder også for brønner, uttalte politisk rådgiver i OED, Elnar Holmen.
Han konkluderte derfor med at det ikke ville være noe poeng i å bruke plugging av brønner som et tiltak for å sikre arbeidsplasser.
– Det å endre regelverket rundt brønnintegritet som et konjunkturtiltak er ikke hensiktsmessig, ifølge Holmen.
Les også: Dette bildet får det til å gå kaldt nedover ryggen på norsk offshorenæring
I fjor: 282 midlertidig forlatte brønner
Det er for øvrig strid om det er mye gjenværende jobb på pluggefronten for tiden. Norsk olje og gass, lobbyorganisasjonen for olje- og gassindustrien, sa denne uken til Teknisk Ukeblad at det ikke er mange brønner som venter på plugging.
– De fleste av brønnene er i produksjon. Det er derfor ikke slik at det står en mengde av brønner klar for plugging. De fleste letebrønner bores og plugges permanent før man forlater dem som en integrert del av boreoperasjonen. Noen brønner forlates midlertidig fordi de vurderes for gjenbruk av selskapene, ifølge viseadministrerende direktør Knut Thorvaldsen.
Heller ikke Petroleumstilsynet mener det er voldsomt mange brønner som krever plugging. De understreker for øvrig at de ikke har en oppdatert oversikt over antallet midlertidige forlatte brønner.
Siste totaloversikt for dette ble innhentet i fjor.
– På det tidspunktet var 282 brønner rapportert inn som midlertidig forlatte. Dette er imidlertid et øyeblikksbilde og siden status på brønnene endres over tid, vil tallene derfor variere, ifølge pressetalskvinne Eileen Brundtland i Ptil.
Nicolaisen i Rystad Energy sier at Ptil har rett i at det ikke er så mange brønner som må plugges.
– Men det er mange brønner som kan plugges. Riktignok på felter som produserer, så fra et nåverdistandpunkt, så er det nok bedre å la de ligge foreløpig. Det skal også sies at dette volumet er mye større på UK side enn det er på norsk side, sier han.
Les også: Har jobbet med teknologien i 10 år - nå lykkes endelig gründerne
Kan ha alvorlige mangler
Eileen Brundtland i Ptil sier at hovedvekten av brønnene fremdeles er i bruk, og at Ptil derfor ikke har oversikt over selskapenes planer for permanent plugging av brønner.
De midlertidig forlatte brønnene blir kategorisert ved bruk av fargekoder, som indikerer tilstanden på brønnen: Grønn, oransje og rød.
– Brønner i kategori rød og oransje kan ha alvorlige barrieremangler som krever at barrierene må utbedres, eller at brønnen må plugges permanent, sier Brundtland.
Av de 282 midlertidig forlatte brønnene ved forrige totaloversikt, var det identifisert over 50 brønner med enten rød eller oransje fargekode.
– Dette er igjen et øyeblikksbilde, og siden den tid er flere av disse brønnene allerede permanent plugget, eller det foreligger konkrete planer om permanent plugging, ifølge Brundtland.
Les også: På dette feltet vil de ha så få arbeidere offshore som mulig
Innskjerpet regelverk
Hun sier at Ptil ikke fører noen oppdatert oversikt over status på alle brønner.
– Det er selskapenes ansvar å overvåke brønnene sine og sørge for enten å reparere ødelagte barrierer eller å plugge brønnene permanent. Basert på informasjonen vi har fått, er det ingen av de røde eller oransje brønnene som i dag utgjør en umiddelbar trussel mot hverken miljø eller innretninger.
Brundtland sier at Ptil oppfordrer til permanent plugging, men er tydelig på at Ptil ikke har noen kan tvinge operatørene å plugge brønner permanent.
– Vi har ingen hjemmel i regelverket for å kunne pålegge en operatør å plugge brønner permanent, med mindre brønnen har store utfordringer knyttet til brønnintegritet. Vi er per i dag ikke kjent med brønner på norsk sokkel som har så store integritetsutfordringer at de må plugges umiddelbart.
– Vi forventer likevel at selskapene forholder seg til regelverket og enten plugger eller reetablerer barrierer i brønner som ikke møter kravene i regelverket, sier hun.
Brundtland sier at Ptil har hatt plugging høyt på agendaen de siste årene, og at de særlig har jobbet for å få selskapene til å kvitte seg med midlertidig forlatte brønner som har blitt stående over flere året.
– Fra årsskiftet 2015 er regelverket innskjerpet. Nye letebrønner kan nå ikke lenger forlates midlertidig i mer enn to år, mens reservoardelen i utvinningsbrønner må plugges permanent innen tre år, så fremt ikke brønnen overvåkes kontinuerlig, sier hun.
Les også: Mistet oljejobben, fikk langt høyere lønn i kommunen
