ENERGI

Eksperten svarer: 5 spørsmål om biodrivstoff

Den største fordelen er at biodrivstoff er kompatibelt med dagens infrastruktur, i tillegg til at det har høy energitetthet.

Biomassen har for mye oksygen og for lite hydrogen i forhold til ønsket sluttprodukt. Dette betyr at det er vanskelig å få til god karboneffektivitet uten å tilsette hydrogen i produksjonsprosessen.
Biomassen har for mye oksygen og for lite hydrogen i forhold til ønsket sluttprodukt. Dette betyr at det er vanskelig å få til god karboneffektivitet uten å tilsette hydrogen i produksjonsprosessen. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Merethe Ruud
25. des. 2020 - 15:33

Hva kjennetegner biodrivstoff? Vi spør forsker Judit Sandquist ved avdeling for termisk energi ved Sintef Energi.

1. Hva er biodrivstoff?

Biodrivstoff er drivstoff laget av biologiske materialer, som også kalles biomasse. Det betyr at begrepet biodrivstoff er utrolig bredt. Førstegenerasjons biodrivstoff er biodiesel laget av raps eller etanol laget av mais eller sukker. Avansert biodrivstoff er laget av trevirke, rester fra industri og avfall. I Norge produserer Borregaard etanol av trevirke og Biokraft produserer flytende biogass av avfall. I tillegg er det flere aktører som undersøker bærekraftig lokal biodrivstoffproduksjon. Det er også viktig å nevne at bærekraft er avhengig av råstoff, mens drivstoffkvaliteten er avhengig av valgt produksjonsteknologi.

2. Hvilke fordeler gir biodrivstoff?

Den største fordelen er at biodrivstoff er kompatibelt med dagens infrastruktur, i tillegg til at det har høy energitetthet. Dette er grunnen til at biodrivstoff gir størst utslippskutt sammenliknet med petroleum globalt. Akkurat nå brukes mesteparten av biodrivstoff på veitransport. I framtida kommer vi til å ha andre gode alternativer. Men det blir vanskelig å finne andre gode alternativer for tungtransport, luftfart og skipsfart, som krever høy energitetthet og kompatibilitet med dagens infrastruktur i mye større grad.

Vestlandet kommer til å få et fosforoverskudd som bøndene må kvitte seg med. På Østlandet vil det fortsatt være fosforunderskudd. Bildet er fra forsøk med å gjødsle kornåkre i Østfold med fiskeskitt fra Vestlandet i 2019.
Les også

Nye regler skaper fosforfloke: – Kontroversielt og betent

3. Hva er utfordringene?

Biodrivstoff er begrenset ressurs og bærekraftig produksjon av biomasse er viktig. Mye av dagens biodrivstoff er produsert av råstoff som også er mat. Teknisk er det mulig å produsere biodrivstoff av andre råstoff, men det er det fortsatt mye å gå på før teknologiene er tilgjengelige i stor skala. Det er også en utfordring at biomassen har for mye oksygen og for lite hydrogen i forhold til ønsket sluttprodukt. Dette betyr at det er vanskelig å få til god karboneffektivitet uten å tilsette hydrogen i produksjonsprosessen.

4. Hvilke lover og regler har Norge for biodrivstoff?

Norge har omsetningskrav, som sier at alle som omsetter drivstoff i veitrafikk må sørge for at 20 prosent er flytende biodrivstoff, hvorav åtte prosent avansert. Avansert biodrivstoff teller dobbelt, det betyr at det reelle kravet er fire prosent. Fra 2020 har vi også omsetningskrav i luftfart, som sier at 0,5 prosent av flydrivstoff må være avansert biodrivstoff (uten dobbeltelling). I tillegg må biodrivstoff som omsettes tilfredsstille EUs bærekraftskriterier, som stiller krav til blant annet type biomasse som benyttes, hvilket areal biomassen er produsert på og reduksjon av klimagassutslipp i prosent. Gjeldende omsetningskrav og bærekraftskriteriene er beskrevet i produktforskriften.

5. Hva bør forskningen fokusere på framover?

Biodrivstoff er såpass sammensatt at en kan finne mange gode forskningsområder. Vi må finne ut hvordan vi kan produsere mye råstoff på mindre areal enn i dag og samtidig ivareta bærekraft og natur. Teknologiske utfordringer er stort sett knyttet til hvordan vi kan produsere mest mulig drivstoff av minst mulig materiale. Å integrere biodrivstoffproduksjon med andre markeder i bioraffinerier eller oljeraffinerier er også veldig spennende områder.

Artikkelen ble først publisert i Teknisk Ukeblads månedsmagasin.

F-35 er en av de største bidragsyterne for CO2-utslipp i Forsvaret, viser Forsvarets klimaregnskap. Her fra avdukingen av F-35 under mottaksseremonien i hangar E på Ørland flystasjon i 2017.
Les også

Forsvaret når ikke eget klimamål: – Kommer til å være avhengig av fossilt drivstoff i mange år

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.