Sjefforsker Kate Kelland i vaksinealliansen Cepi utforsker i en dybdeartikkel sammenhengen mellom to av de største truslene mot menneskeheten: klimaendringer og pandemier.
Kelland trekker fram tre hovedtrekk:
- Klimaendringene utvider rekkevidden for smittebærende dyr. Når klimaet forandrer seg, flytter dyrene på seg og kan smitte folk i nye områder. Det vil føre til at flere sykdommer smitter fra dyr til mennesker, skriver hun.
- Utbrudd av dødelige sykdommer som lassafeber, nipahvirus og Rift Valley-feber blir større, hyppigere og får større utbredelse som følge av klimaendringene.
- Helsesystemene i verden er ikke klar for den doble byrden av klimaendringer og økt pandemirisiko.
Kan raskt spres til hele befolkninger
Den norske vaksineforskeren Anne Spurkland, som er professor ved Universitetet i Oslo, er intervjuet av Cepi. Spurkland sier at det er endringshastigheten – altså hvor fort et virus muterer – som kan øke risikoen.
– Mennesker er vant til virusene og bakteriene som har eksistert i mange tiår, men hver gang det skjer en endring i levekårene for mennesker og andre livsformer, er det muligheter for å endre balansen, sier Spurkeland.
– Miljøendringene skjer i mye høyere hastighet nå enn før, slik at det øker sannsynligheten for at det vil være overløp av patogener og mikrober som ingen av oss er tilpasset. Og der det er mangel på immunitet, kan ting spre seg raskt til hele befolkninger, advarer hun.
Jakten på sykdom X
Et av de store spørsmålene dreier seg om «sykdom X» – det så langt ukjente viruset som kan skape en ny pandemi som truer jordas befolkning en gang i framtida. Begrepet er brukt av Verdens helseorganisasjon (WHO).
Klimaendringer gjør at risikoen for at sykdom X faktisk får fotfeste og smitter fra dyr til mennesker, nå er enda større, advarer ekspertene.
I artikkelen forteller legen Nnennaya Ajayi i Abakaliki sørøst i Nigeria at klimaendringene særlig påvirker to dyr: Mennesker og rotter. Han advarer mot smitte av virus fra rotter til mennesker. Det mener Ajayi at hun allerede ser hos pasientene som er smittet av lassafeber.
– Når pasientene kommer på klinikkene og sykehusene, har de feber, kvalme, smerter i kroppen og noen ganger røde, blodskutte øyne, sier hun.
De sporadiske sykdomsutbruddene Ajayi kjenner fra før, er nå blitt til rene flodbølger.
– Nå har vi siden august i fjor hatt saker regelmessig. Vi har et pågående utbrudd, sier Ajayi.
Lassafeber ble først oppdaget i Nigeria i 1967. Det har ført til flere tusen smittetilfeller siden da. Dødeligheten kan være så høy som 15 prosent for pasienter som legges inn med alvorlig sykdom.
Ajayi sier at været i Nigeria er blitt varmere og regnsesongen våtere. Det sender rotter og andre gnagere på flukt fra skogbranner og flommer inn i landsbyer og byer.
Farlig dominoeffekt
Harvard-professor Aaron Bernstein kjenner igjen fenomenet Ajayi beskriver.
– Klimaendringer tvinger alt som kan bevege seg, vekk fra varmen. Det betyr at de flytter seg mot polene eller opp i fjellene, sier Bernstein.
Det betyr igjen at smitten bæres videre til steder den ikke har vært før. Mennesker der har ikke immunforsvar mot sykdommene.
Tim Endy, som leder Cepis sykdom X-prosjekt, sier at en varmere og våtere verden gjør at vi må være årvåkne for nye og dødelige pandemier.
– Fremfor alt påvirker klimaendringer distribueringen, overfloden og spredningen av virusene, sier han.
– Det er en dominoeffekt med flere lag. Det handler ikke bare om oppvarmingen, men om at miljøer endres. Det påvirker alt Cepi jobber med – og alle land og regioner i verden, sier han.
Optimisme
Til tross for at hovedtrekkene Cepi trekker fram om klimaendringer og pandemier kan gi et dystert bilde, er Kelland optimist.
Hun beskriver i artikkelen hvordan verden faktisk har vitenskapelig kunnskap og teknisk evne til å kontrollere utbrudd før de kommer ut av kontroll.
Kelland mener det er behov for å investere i økt global sykdomsovervåking og tidlige varslingssystemer, samt i forskning for beredskap mot kjente og ukjente epidemiske sykdommer.
