Norges Geotekniske Institutt er vertsinstitusjon for forskerne som skal finne svar på hvorfor ras utløses, og hvilke geologiske prosesser og forhold som forårsaker skred.
Hovedfokus for senteret vil være skred både på land og til havs. Målet er å utvikle kunnskap som kan redde liv og redusere ødeleggelser av både infrastruktur og miljø.
Viktig nisje for NGI
Skred skjer ikke uten ytre påvirkninger. Samtidig har historien vist at skred kan få katastrofale konsekvenser både for mennesker, natur og bygde omgivelser.
Derfor er både kartlegging av rasutsatte områder, konsekvensutredninger og forebygging viktige områder å få kunnskap om.
- For å forstå skred må vi bygge opp ekspertise som også omfatter konsekvenser og forebygging. Halvparten av fokuset til senteret vårt vil være rettet mot skred offshore. Det har sammenheng med at Norge er sterkt orientert mot olje- og gassvirksomhet, men også fordi vi har bygd opp meget god kompetanse på dette området. De siste 4-5 årene har vi lært mye om undersjøiske skred gjennom arbeidet vi har gjort på blant annet Ormen Lange-feltet. Ormen Lange ligger midt i de såkalte Storegga-skredet som skjedde for 8200 år siden, på 300 til 2500 meters dyp, forteller senterets leder dr. Farrokh Nadim.
Farlige avvik
Det er avvikene fra normalen som er endrer skråningstabiliteten og dermed øker risikoen for skred. Avvikene kan være alt fra jordskjelv og vulkanutbrudd som vi ikke er særlig plaget av her opp i nord, til nedbør og flom som vi kjenner mer til.
Høsten 2000 fikk Østlandet meget store nedbørsmengder. Det forårsaket mange små jordskred over hele området. For å kunne forutsi denne typen skred ønsker senteret å kartlegge ulike områder for å forstå alle mekanismene rundt skred.
Skred utløst av regn vil være ett av prosjektene som starter i 2003 i tillegg til et mer internasjonalt rettet prosjekt hvor skredfare i forbindelse med jordskjelv skal under lupen.
I Norge har vi spesielt stor fare for fjellskred som går rett ut i fjorder eller innsjøer og som i nyere tid har forårsaket store skader både i Tafjord og Loen.
Møre og Romsdal er valgt som hovedområde for eksempelstudier. Der vil NGI-forskerne overvåke aktive skred og vurdere stabiliteten i utsatte områder.
Kjent for kvikkleire
I tillegg er faren for kvikkleireskred overhengende flere steder i Norge. Mange husker Rissa-skredet på 70-tallet hvor et uskyldig lite byggeprosjekt forårsaket enorme krefter og ras i et stort område.
Det er bare Norge, Sverige og Canada som har denne typen grunn med fare for katastrofale konsekvenser. Derfor er kunnskap om kvikkleire og leirgrunn meget viktig område for NGI og Norge.
Fjernovervåking av vanskelig tilgjengelige fjellområder med satellitt- eller landbasert radar, er ett av de internasjonale prosjektene senteret er godt i gang med i tillegg til jordskjelvstudiene.
De totalt 20-25 forskerne som skal jobbe på senterets prosjekter er ansatt hos partnere.Totalt budsjett er cirka 25 millioner kroner hvorav 12 millioner kommer fra Norges forskningsråd. I tillegg til forskningsprosjektene er utdanning av nye eksperter og nettverksbygging viktige formål for senteret.
- Vi er veldig glad for at Universitetet i Oslo fra i år av tilbyr en internasjonal masterutdanning innen faget "Environmental Geology & Geohazards" med engelsk som undervisningsspråk. Alle våre samarbeidspartnere er internasjonale, og de er vant til å jobbe på tvers av landegrenser. Derfor er det viktig at vi også rekrutterer studenter med samme innstilling. Fagfeltet ganske lite og de som er eksperter innen ett av områdene blir raskt etterspurt over hele verden., sier Nadim.
