Forsvaret la frem deler av en tilstandsrapport for havaristen KNM Helge Ingstad 15. mai. Fregatten kolliderte med tankbåten Sola TS 8. november i fjor og er så å si totalskadet, ifølge rapporten.
Nå er det store spørsmålet hvordan Norge skal gjenopprette forsvarsevnen som gikk tapt med «Helge Ingstad». Forsvarssjefen har sagt til TU at han trolig vil anbefale departementet å gå for nybygg fremfor å reparere.
– Når jeg hører at det både teknisk, økonomisk og tidsmessig er knyttet lavere risiko til å bygge nytt er det intuitivt for meg å tenkte at anbefalingen vil gå mot å kjøpe ny, sa Haakon Bruun-Hanssen 15. mai.
Tidligere flaggkommandør og ubåtkaptein Jacob Børresen er mer kategorisk:
– «Helge Ingstad» er tapt. Det er ikke noe vits å bruke mer tid på den.
– Ikke nødvendig å bygge rådyre kystkorvetter
En viktig vurdering er om det vil være best å kjøpe en ny fregatt, eller gjenopprette den operative evnen på andre måter. Forsvarssjefen har uttalt at det alltid er fornuftig å erstatte en fregatt med en ny fregatt, men vil også vurdere å anskaffe flere mindre fartøyer.
Børresen ser forliset av KNM Helge Ingstad som anledning til å gjenreise kystforsvaret.
– Med nedleggelsen av Sjøheimevernet i 2017 og den planlagte avviklingen av kystkorvettene i Skjold-klassen 2025 er kysten nærmest lagt åpen. Riktignok har vi en indre kystvakt, men fartøyene er få og har ganske andre oppgaver, sier han.
Børresens beste råd er å anskaffe mellom seks og ti enkle plattformer med moderne våpensystemer som er spesialisert for kystfarvann, og som kan ta ut mål under og over vann, samt i luften – slik en fregatt også kan.
– Moderne våpensystemer er såpass autonome og sambandssystemene er så gode at det ikke er nødvendig å bygge rådyre fartøy à la Skjold-korvettene.
Sverige og Finland har liknende prosjekter vi kan se til, legger Børresen til.
Anbefaler gerilja-kapasitet
Forsvarsdepartementet har vært inne på tanken om å forlenge livet til Skjold-korvettene, eller øke antallet ubåter som skal kjøpes inn fra Tyskland. Det skal foreløpig bestilles fire ubåter.
Børresen sier ubåtene er en helt annen gren innen Forsvaret, og mener det blir feil å sette ubåter opp mot overflatekapasitet.
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) har tidligere slått fast at det ikke er aktuelt å leie fregatt midlertidig.
Ingen av ekspertene TU har snakket med er forkjempere for å bygge ny fregatt. På lik linje med Børresen mener de det er mer fornuftig å gå til anskaffelse av flere, mindre og billigere fartøy.
Maritim bransjeleder i Norsk Industri, Lars Gørvell-Dahll, er en av dem. Han mener marinen hadde vært tjent med et større antall fartøyer ala MTB-er eller korvetter.
– De passer til vår kyst, kan gjemme seg og angripe når en minst venter det - altså drive geriljakrig – og i fredstid kan de assistere kystbefolkningen og sjøtransporten når det er behov for det. De blir således mer synlige og viser en nytteverdi også utenfor krig, sier han.
Absolutt krav å bygge i Norge
Gørvell-Dahll er bekymret for at norske verft skal miste sin kompetanse på bygging av militære fartøyer. For han er det et absolutt krav at ved eventuelle nyanskaffelser må norsk industri bli prioritert, sier han.
– Dette synes de fleste å være enig i – både for å bevare kompetanse, og av beredskaps- og vedlikeholdshensyn.
– Tre nye kystvaktfartøyer bygges nå i Norge – det er veldig bra – og skal en forsere bygging av nye fartøyer til «den spisse delen» av marinen er jeg helt sikker på at flere norske verft og utstyrsleverandører vil være meget interessert i å delta i konkurransen, sier Gørvell-Dahll.
I Forsvarsmateriells tilstandsrapport står det at kostnadene for å reparere KNM Helge Ingstad vil ligge på 12-14 milliarder kroner, mens kostnadene ved kjøp av et nytt tilsvarende fartøy er mellom 11 og 13 milliarder kroner.
