Skipet Höegh Xiamen tilhører det norske rederiet Höegh Autoliners.
Eksplosjonen inntraff rundt tre timer etter at brannvesenet først rykket ut etter melding om brann, opplyser den lokale brann- og redningsetaten i Jacksonville på Twitter.
Brannen brøt ut på skipets sjuende dekk torsdag rundt klokken 16 lokal tid, klokken 22 norsk tid. Dette var like etter at skipet hadde blitt ferdig lastet på Blunt Island nordøst for byen Jacksonville, ifølge en pressemelding fra rederiet.
Mannskapet på 21 kom seg trygt av skipet før eksplosjonen.
Det er heller ikke meldt om forurensning fra skipet som følge av brannen. Höegh Xiamen brukes til transport av biler.
Det jobbes med å unngå skadelige miljøutslipp, samt finne årsaken til brannen og eksplosjonen.
Rapport: : Tragedien kunne vært unngått – visste om risikoen i 26 år
Stabil tilstand for skadde brannfolk
Nesten 150 brannfolk har jobbet i roterende grupper for å få bukt med brannen som fortsatt herjer på skipet.
Fire av de ni brannfolkene innlagt på sykehus for behandling for brannskader. En er innlagt på intensivavdelingen. Tilstanden til alle brannfolkene er stabil.
Brannmannskapene har jobbet med å stoppe oksygentilførselen til brannen. Som følge av dette har brannmannskapene måttet jobbe i ekstremvarme og med nesten ingen sikt, opplyste brannvernleder Keith Powers på en pressekonferanse natt til fredag norsk tid, ifølge Jacksonville-avisa First Coast News.
Italiensk drift
Höegh Xiamen ble bygd i 2010. Italienske Grimaldi Deepsea S.p.A står for den kommersielle driften, opplyser Höegh Autoliners i pressemeldingen.
Drøye 61 prosent av Höegh Autoliners er eid av Leif Höegh & Co. AS, mens knappe 39 prosent er eid av A.P. Moller – Maersk AS. Selskapet har hovedkontor på Skøyen i Oslo.
Höegh Xiamen er det andre av totalt fire bilskip selskapet har fått levert fra kinesiske Xiamen Shipbuilding Industries, og det hadde i 2010 en prislapp på 550 millioner kroner. Skipet har elleve dekk og en kapasitet på 4.900 biler, ifølge bransjenettstedet Skipsrevyen.
Nytt renseanlegg på Klemetsrud skal fange mindre CO2
